Yuku free message boards

Hei alle. Takk for all forståelse og ønsker om en bedre dag. Tenkte jeg skulle bare fortelle hvordan det går nå.

Jeg har vært til samtale med fagforeningen ang jobben, og jeg føler at jeg faktisk har noen som kjemper på min side nå. Jeg føler meg grovt overkjørt av jobben, og alle problemene jeg har fått i etterkant av denne konflikten har gitt meg store helsemessige plager. Blant annet har jeg (merket jeg tydelig i dag) fått agorafobi.. Tror det er det det heter når man får angst for store åpne plasser med masse folk. Jeg måtte innom en Remabutikk i området der jeg vet sjefen går ofte, bl a for å hente post og handle lunsj.. og da jeg hadde pest og kjempet meg gjennom butikken på jakt etter svisker, kom jeg til kassen, hvor det var laaaaaaaang kø. (peste og kjempet pga redsel). Mens jeg sto der i køen, merket jeg at jeg fokuserte enormt på gulvet og sjokoladehyllen for å IKKE se opp tilfelle sjefen sto der, eller han kom i retning butikken.. (for tenk om han laget konfrontasjon som jeg ikke kan takle?). Da jeg reiste hodet opp for å følge med køen litt, kjente jeg at jeg var i ferd med å gå i gulvet. Måtte støtte meg til isdisken. Da kjente jeg hjertebanken og den heftige pustingen som jeg prøvde å undertrykke (så hun foran ikke skulle tro det var astma hehe). Og denne uroen forsvant ikke før jeg merket at jeg var trygt forbi alle områder hvor jeg potensielt kunne treffe på sjefen. Han er vanskelig og farlig i mine øyne. Etter denne behandlingen er jeg redd ham.

Nå er jeg imidlertid hjemme, og jeg skal straks ta en velfortjent middagslur nå mens min mann er på jobb. Så skal jeg lage middag. Har bestemt meg for at jeg skal ha en koselig dag her hjemme uansett. I morgen tidlig kommer jeg til å gå igjennom de samme prøvelsene for da skal jeg til NAV, og det er lokalisert i nærheten av der sjefen bor... og han pleier GÅ til jobb forbi Nav hver morgen.. Jeg skal være der kl 9.. midt i 'faretiden'

Tryggheten min nå er at fagforeningsrepresentanten sa at jeg skal få slippe å gå tilbake til den jobben uansett om muligheten er der eller ikke, og hvis det blir snakk om et møte med arbeidsgiver, så skal jeg få gi representanten min fullmakt til å handle på mine vegne, slik at jeg slipper påkjenningen. Og så skal jeg se meg om etter en ny jobb. Men foreløpig kose meg med svangerskapet og den forestående hendelse... OG ta det roligst mulig.

Jeg tror ikke jeg kommer til å være i stand til å jobbe før fødselspermisjon uansett, pga psyken, bekkenløsningen (som forresten er bedre i skrivende stund) og faren for svangerskapsforgiftning. Det er arvelig, og både mor og søster har hatt det. Jeg er glad min mann virkelig står for det om å være trofast, elske og ære i gode og onde dager.. for den siste tiden har vært så turbulent at det finnes ikke maken. Gleden over babyen som vokser, planleggingene, spenningen, stoltheten, redselen, plagene som følger, Nav som gir utfordringer, jobben som gir meg slike problemer... (min mann har forresten vært mot at jeg jobbet for en slik sjef hele veien, for han så hvordan jeg hadde det, men dere vet, den lojaliteten man gir når man MÅ ha en jobb..)

Det var en oppsummering av dagen min. Nå skal jeg hvile, og så skal jeg forberede meg til Navmøtet i morgen. Det gjelder retten til sykepenger utover 8 uker.. Må jo bare be dem ikke stoppe dem, og håpe de kan vente med legeerklæringen til legen kommer tilbake om 4 uker... ellers får jeg be vikarierende lege skrive en midlertidig en eller noe... Stoler på min mann som alltid sier 'All will be well' - 'Alt vil bli bra'.