Yuku free message boards

Jeg hadde ingen smerter før jeg som 23-åring begynte å våkne med stive verkende fingre og smerter i ankler og føtter. Dette førte til at jeg konstant strakk og tøyde på leddene for å bedre smertene. Nå etter fire år har jeg skjønt at jeg har hatt smerter hele livet. Jeg har bare trodd at dette var slik alle andre også hadde det. Å være overtrøtt er nemlig noe jeg alltid har forbundet med smerte og prikking i kroppen, og i begynnelsen når jeg skulle forklare legen om smertene mine så beskrev jeg det som "å være konstant overtrøtt". Jeg ble så overrasket når han ikke forbant dette med noen ting, og når jeg nå spør andre om hvordan de har det når de er veldig trøtte, så svarer så og si alle at de kun begynner å gjespe og glippe med øyelokkene. Er det rart jeg ofte vil i seng og hjem fra fest før alle andre?

Problemet er at jeg føler meg litt hypokonder. Kanskje fordi jeg vet at det er mange som har det værre i verden enn meg, og kanskje fordi jeg ikke har noen "diagnose". Det vil si jeg fikk tilslutt henvisning til en dansk revmatolog. Både min tante og farmor fikk konstantert revmatisme først etter mange mange år med smerter, så jeg var bekymret for dette selv om blodprøver viste jeg var helt frisk. Den danske eksperten så vel på meg i to sekunder før han raskt konstanterte at problemet mitt nok er at leddene mine er overfleksible. Og han var ikke overrasket over at legen min ikke hadde undersøkt bevegeligheten i leddene mine. I ettertid har jeg funnet ut at det han vel mente var at jeg hadde hypermobile ledd, uten at jeg fikk dette skriftlig eller konstantert som en "diagnose". Det han sa var at dette er noe jeg er født med, som kroppen har levd med lenge, og at jeg nå merker bivirkningene av dette. Jeg vet ikke hva dere definerer som hypermobile ledd, men jeg kan forklare hvordan jeg har det. Jeg har fingre som kan bøyes bakover i det midterste leddet slik at fingeren står i en bue bakover. Det ytterste leddet bøyer bakover i 90grader. Jeg kan også bøye det ytterste leddet fremover i 90grader ved egen hjelp. I tillegg flekser blant annet armer og bein i albue og kneledd bakover mer enn det skal. Det rare er at jeg er helt stiv i andre ledd, jeg kan ikke sitte i 90grader og klarer ikke ta lenger ned enn til knærme om jeg bøyer meg fremover med rette bein. Har gått mye på turn og dans i løpet av årene, men klarte selv ikke dette i barndommen om jeg ikke tøyde hver dag og da endte jeg opp med vondt i ryggen. Ellers har jeg hatt mye ryggsmerter som barn spesielt når jeg står lenge stille eller i en bøyd stilling, og har lett for å besvime i slike situasjoner. Jeg er også operert for brokk i barndommen og har hatt mye scenebetennelse i håndledd og ankel. Det jeg begynner å lure på nå er om alt dette kanskje henger sammen av denne ene enkle forklaringen, hypermobile ledd.

Det jeg er mest spent på er om andre har samme symptomer som meg og hvordan dere takler dette i hverdagen. Det gjør meg ganske trist å høre av leger og eksperter at jeg bare må leve med dette og at det ikke er noenting å gjøre. Heldigvis har jeg det værst på høsten og vinteren, og på våren/sommeren kan jeg nesten glemme smertene slik at jeg på høsten blir overrasket når jeg igjen kjenner symptomene. Det som hjelper meg best er god rutine i hverdagen. Mye søvn og regelmessig søvn. Dette er jo ofte vanskelig å kombinere med et sosialt og yrkesaktivt liv, og om jeg er ute på fest til tre om natten betyr det to veldig vonde dager etterpå. Men bare et par timer for lite søvn fører til ekstra mye smerter neste dag. Jeg kvier meg også for å jobbe overtid pga dette, fordi smertene er værre på morgen og på kvelden. Jeg kjenner jeg føler jeg overdriver nå, fordi det nettopp er helg og jeg har sovet lite i natt og har ekstra vondt akkurat nå, jeg vet jo hvor mye mindre "synd på meg" det er på en vanlig tirsdag og jeg sier til meg selv at det hjelper å trene, holde meg varm på fingre og føtter, spise sunt og regelmessig og få nok søvn. Men dette er jo ikke så lett å overholde alltid.

Er det noe dere føler hjelper eller gjør det værre? Kan det være matvarer som melk, sukker, kaffe eller liknende som forværrer symptomene? Og føler dere omega 3 hjelper, i tilfelle hvilken type kjøper dere og hvor mye spiser dere hver dag? Var litt godt å få skrevet ut om dette. Det er svært få jeg snakker om dette til, litt fordi jeg ikke har noen ordentlig "diagnose" sånn som jeg har forstått det, og dermed jo ikke er syk, og noe man bare "må leve med" virker vanskelig å prate og "sutre" om til venner og familie i tide og utide og bekymre dem med.... det er jo derfor man får litt forbudte tanker om at man nesten ønsker seg en diagnose og dermed blir tatt mer på alvor, men jeg skjønner jo jeg er heldig som slipper gå på medisiner resten av mitt liv og ha en sykdom som garantert forværrer seg med årene. Men det er rart med det, når noen sier en er så heldig som ikke er syk, så føler man seg fremdeles ikke så heldig som sitter med smerter som kan være så vonde at man har lyst å gråte innemellom, men som bare er noe man må leve med. Selvfølgelig er jeg heldig som er i full jobb og kan "kontrollere" smertene til en viss grad og er bedre store deler av året, men jeg går jo samtidig med en redsel for at dette vil forværre seg med årene og gjøre det vanskelig å gjøre ting som å skrive på datamaskin og strikke, noe jeg jo nå merker er værre når jeg har smerter enn når jeg ikke har det. Ville være spennende å høre hva slags erfaringer andre har her inne på forumet.