Hva er migrene?
Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet. Hvilken side av hodet som rammes, kan variere fra anfall til anfall.
Andre symptomer kan være forsterkede sanseinntrykk før hodepinen setter inn og såkalt aura. Aura kan arte seg som lysglimt i synsfeltet, eller som at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner. Prikking og stikking i hendene, samt svimmelhet og ustøhet kan også oppstå ved aura. Noen opplever talevansker.
I perioden etter hodepinen føler enkelte seg utslitt, og de kan ha muskelverk.
Migreneplager debuterer som regel i puberteten og inntreffer sjelden etter 35-årsalderen. Omtrent 9% av alle kvinner og 3% av alle menn er rammet av migrene. Nesten 20% opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet.
Hva er årsaken til sykdommen?
Årsaken til denne lidelsen er ikke fullstendig klarlagt. Man mener imidlertid at et kjemisk stoff i kroppen får blodkarene til å trekke seg sammen, og deretter utvides. Smertene kommer i den fasen hvor blodårene utvider seg.
Arv er trolig av betydning når det gjelder hvem som utvikler migrene, men det er flere faktorer som kan bidra til å utløse anfall. Dette kalles triggere. Vanlige triggere er ulike typer mat og drikke, f.eks ost, appelsiner, sjokolade, rødvin og alkohol. Søvnmangel, stress, hvile etter stress, sterke sanseinttrykk og menstruasjon kan også utløse migrene.
