Hei alle sammen...
Jeg selv har ikke crps men er pårørende ... Det er veldig vanskelig for oss og kjempe mot helse norge for en som har fått denne sykdomen , Uansett hva du prøver å gjøre møter du veggen. I 1996 fikk min mann crps og live våres alle sammen ble snudd opp ned med engang.
Men det som jeg reagere på er at ,, det ser så ut at vi må ta ut skilmisser til at han får den hjelpen harn trenger fordi så lenge han bor sammen med oss ,, legger helsevesenet alt ansvar på oss . jeg har fått omsorgslønn i en periode men fikk nettopp beskjed at det blir tatt i fra meg fordi pasienten klarer seg så godt alene hjemme.
Det dem ikke ser eller vil se er hvordan han har det hver eneste dag ,, en dag kan han være litt bedre enn andre dager og disse gode dager holder på å forsvinne veldig fort fordi sykdomen har sprett seg i over hele kroppen ,,, armer og bein har slutta på en måte å virke .. han har prøvd alt av medisiner i 11 år men ikke noe virker. sykdomen har tatt over. Legene sier alle sammen at det er ikke mulig å hjelpe han mer :(
hva gjør mann da ????? gir opp eller
er det noen andre som har opplevd det samme ,,,,,
bak oss ligger en lang historie som jeg gidder ikke å skrive om ,, det hadde tatt meg par dager og få ned på ark .....
men det som jeg vil fram til er det virkelig så vanskelig for lege , psykolog, sosialen og flerre å forstå hvordan det er å live med crps og hvordan dette påfør pasienten sine pårørende.
med vennlig hilsen en pårørende .
ps : håper noen kan hjelpe meg
Jeg selv har ikke crps men er pårørende ... Det er veldig vanskelig for oss og kjempe mot helse norge for en som har fått denne sykdomen , Uansett hva du prøver å gjøre møter du veggen. I 1996 fikk min mann crps og live våres alle sammen ble snudd opp ned med engang.
Men det som jeg reagere på er at ,, det ser så ut at vi må ta ut skilmisser til at han får den hjelpen harn trenger fordi så lenge han bor sammen med oss ,, legger helsevesenet alt ansvar på oss . jeg har fått omsorgslønn i en periode men fikk nettopp beskjed at det blir tatt i fra meg fordi pasienten klarer seg så godt alene hjemme.
Det dem ikke ser eller vil se er hvordan han har det hver eneste dag ,, en dag kan han være litt bedre enn andre dager og disse gode dager holder på å forsvinne veldig fort fordi sykdomen har sprett seg i over hele kroppen ,,, armer og bein har slutta på en måte å virke .. han har prøvd alt av medisiner i 11 år men ikke noe virker. sykdomen har tatt over. Legene sier alle sammen at det er ikke mulig å hjelpe han mer :(
hva gjør mann da ????? gir opp eller
er det noen andre som har opplevd det samme ,,,,,
bak oss ligger en lang historie som jeg gidder ikke å skrive om ,, det hadde tatt meg par dager og få ned på ark .....
men det som jeg vil fram til er det virkelig så vanskelig for lege , psykolog, sosialen og flerre å forstå hvordan det er å live med crps og hvordan dette påfør pasienten sine pårørende.
med vennlig hilsen en pårørende .
ps : håper noen kan hjelpe meg
Mosken
