Pasienter med kronisk utmattelsessyndrom opplever at identiteten blir truet når leger reiser tvil om sykdommen. Støtt heller pasientens sterke sider og mestringsforsøk, konkluderer en systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen på området.
Spenninger under konsultasjonen
Da forskerne så nærmere på studier der forholdet mellom lege og pasient ble undersøkt, fant de at det oppstod spenninger i samtalen når objektive medisinske markører ikke ble identifisert på kroppen.
Pasientene beskrev dette som konfrontasjoner med legen og opplevde seg mistrodd.
Legene beskrev det som ubehagelig og opplevde sin faglige autoritet som presset. De betraktet diagnosekategorien som tvilsom, og noen leger antydet at pasientene manglet selvbeherskelse og likevekt.
Viktig for identiteten
Pasientene fortalte at det var en viktig begivenhet å få en diagnose. På dette punktet syntes legene tilbakeholdende. Men også for noen pasienter opplevdes det tungt å få CFS-diagnosen, slik denne australske pasienten uttrykte det:
- Jeg har fått noe som ingen tror på. Selv legen som gav meg diagnosen, fortalte meg at han alltid hadde trodd det var hysteri.
Det verste av alt er å bli fortalt at "det ikke er noe, alt er oppe i hodet ditt".
- Diagnoser setter ikke bare navn på sykdommen, de forutsetter også at det er en gjenkjennelig årsak. Det er grunnen til at folk med fibromyalgi og CFS kjemper for å få et navn på sykdommene sine, sier forskerne.
Støtt mestringsforsøkene!
Forskerne konkluderer med at det beste legene kan gjøre, er å støtte pasientene i mestringsforsøkene. Det kan de gjøre ved å erkjenne fallgruvene og støtte pasientenes sterke sider i stedet for å kaste tvil over dem.
Norway
Takk Eli
