Yuku free message boards

Det er spennende å lese om hvordan dere løser daglige problemer og behandlinger - jeg er enig med Monica i at det er godt å få nye impulser og ideer av andre


Hege (jeg kan ikke annet enn å smile hver gang jeg skal "snakke" til deg og skriver navnet ditt )

Quote:

---

Jeg gjøre ikke alle disse øvelsene samtidig, men jeg gjør litt hver dag oppdelt i flere bolker om dagen.

---

OK da skjønner jeg litt bedre at du klarer å gjennomføre "Min" øvelse i terapimaster med setet var vel så mye for å løse musklene som for å trene dem: Etter å ha holdt musklene stramt under øvelsen, skal jeg bevisst slippe dem løs - det er faktisk lettere å få til når du først har strammet dem så hardt du klarer


Når det gjelder hvor langt jeg klarer å gå - så er svaret ikke så veldig langt, og ikke så veldig fort og det er ikke 2 timer sammenhengende
Vi er blitt veldig flinke til å finne turområder med tilrettelagt gruset turvei og hvor vi kan parkere der hvor turveien starter – hvis jeg må gå 20 minutter til turstedet er jo halvparten av “gå-tiden” min brukt opp utenom selve turen. Men alt har gått langsomt fremover. Startet med å gå tur med krykker. For to år siden klarte jeg å gå 20 minutter på tur, inkludert pausen. Og jeg må hvile etterpå
Mitt beste hjelpemiddel når jeg går tur er staver - anbefales på det sterkeste. Hjelper til å holde balansen, kan hvile meg på dem og "alle andre" bruker staver på tur så jeg slipper oppmuntrende hilsener fra andre turgåere

Jeg har aldri kunnet ligge så mye i sengen, da stivner både ledd og muskler til og jeg får enda vondere – jeg sover dårlig og er vond hver morgen og bruker derfor ganske lang tid påå komme igang. Og det er vanskelig å reise seg ut av sengen. I stuen har jeg en stressless - den er MIN og nåde den som prøver å sette seg i den det er det eneste stedet som har gitt meg god avlastning. I 2 år mer eller mindre bodde jeg i stresslessen

Likevel, uansett hvor dårlig jeg har vært er jeg på beina hver eneste dag – ute er jeg hele tiden på jakt etter nærmeste sted å sette seg ned på - sitteunderlag i lommen er en god ide i våte Bergen Det har vel ikke vært en bevisst ignorering av smertene, men kanskje heller en fornektelse – omstendighetene rundt meg har gjort at jeg har fokusert på andre ting enn smertene og har tvunget meg til bevegelse (sykehuskorridorer er lange...).

Jeg har aldri ligget i bil, til gjengjeld klarte jeg på det verste ikke kjøreturer på mer enn 15 minutter før tårene rant.

Å stå rett opp og ned er det absolutt verste jeg gjør, selv i dag når jeg er blitt så mye bedre. Jeg sitter og lager mat. Jeg gjør minimalt med husarbeid (og det synes....) – eneste måten jeg kan vaske gulv på er ved å krabbe på alle fire og støvsugeren har jeg nesten ikke rørt på 4-5 år

Jeg har ikke hatt et sosialt liv å snakke om på flere år; jeg orker ikke ha besøk hjemme, og å sitte gjennom et restaurantbesøk, en kino, teater o.l. har vært nesten helt umulig.

Min daglige rutine nå for tiden er:
Bruker 2-3 timer fra jeg står opp til jeg er klar til å gå ut av huset.
Kjører 25 min. til jobb. Jobber 4 timer midt på dagen. Kjører hjem. Hviler.
Gubben henter og leverer guttungen på skolen. Jeg blir oftest med og henter.
Jeg lager middag og er stort sett med junior til han legger seg - jeg sitter i stolen min mens vi prater/leker/ser tv. Rydder kjøkkenet eller vasker en runde klær.
Logger på forumet morgen og kveld
Fredag er min trenings- og hviledag, og generelt alt mulig dag. Alt jeg ikke har krefter til ellers i uken etter jobb må jeg gjøre på fredager. I tillegg prøver jeg å hvile mest mulig slik at jeg skal klare å gjennomføre helgen med junior hjemme.

Ja, nå har dere fått en detaljbeskrivelse av min hverdag Håper noen har hatt glede av å lese den Interessant å skrive den fordi jeg til hverdags ikke tenker så mye på hvordan livet mitt er i forhold til andres

Hege