Reaktiv artritt er et navn på en gruppe leddbetennelser der man tror infeksjoner utløser plagene.
Reaktiv artritt starter ofte med akutt hevelse, ømhet, varme, rødhet og nedsatt bevegelighet i ett eller flere store ledd. Kne- og fotleddsbetennelser forekommer i 80 % av tilfellene, mens omtrent halvparten av pasientene har leddbetennelse i skulder, albue eller håndledd. ¼ som får sykdommen klager over smerter i korsryggen. Dette tyder på betennelse i leddene mellom ryggraden og bekkenet.
Det er også vanlig med smerter ved senefester, særlig der hælsenen fester seg og i festet til bindevevshinnen under foten. I tillegg er det ofte betennelser i kravebeinsleddene og i leddene mellom brystbeinet og ribbeina. Disse betennelsene merkes ofte ikke av pasienten selv, men leddene er ømme dersom en trykker på dem. Plager fra hud og slimhinner er også vanlig.
Følelse av å være syk, tretthet, feber, vekttap og nedsatt matlyst er vanlig i den akutte fasen av sykdommen. Omtrent halvparten av pasientene kan fortelle om tarminfeksjon eller urinveis- eller underlivsinfeksjon 1-4 uker før utbruddet av leddbetennelsen. Resten har trolig hatt en infeksjon som de ikke har merket. En undergruppe av de reaktive artrittene er det såkalte Reiters syndrom. Typisk for dette syndromet er betennelse i urinrøret, leddbetennelse og betennelse i øyets ytterhinne (konjunktiva).
Hvor ofte reaktive artritter som oppstår hvert år, er ikke godt kartlagt. Reaktiv artritt som skyldes seksuelt overført sykdom, ses først og fremst hos unge menn. Dette skyldes sannsynligvis at diagnosen stilles for sjelden hos kvinner. Reaktiv artritt etter tarminfeksjon er like vanlig hos kvinner som hos menn.
70-80 % av dem som får leddbetennelse etter en infeksjon, har en spesiell vevstype kalt HLA-B27. 1-2 % av pasientene med infeksjoner som skyldes bakteriene nevnt i neste avsnitt utvikler reaktiv artritt. Risikoen øker betydelig hos de som har vevstypen HLA-B27.
Mosken
