Yuku free message boards

Klassifisering av bildediagnostiske funn hos
ryggpasienter

Bildediagnostiske funn kan klassifiseres med varierende grad av sikkerhet og på mange måter, for eksempel
relativt beskrivende (økt røntgentetthet i benstrukturen, lavt signal på en MR-sekvens, osv) eller mer
tolkende (sklerotisk metastase, fersk fraktur, osv).

En ideell klassifisering vil være entydig/reliabel, gi et sant/valid bilde av underliggende tilstander, og påvise
tilstander som kan behandles effektivt slik at prognosen bedres. Dessuten vil klassifikasjonsmetoden og
den underliggende bildediagnostiske utredningen være bedre enn relevante alternative metoder og den vil
gjøre mer nytte enn skade i praktisk bruk.

Få metoder for å klassifisere bildediagnostiske funn hos ryggpasienter er så ideelle. Bildediagnostisk
utredning/klassifikasjon kan til og med bidra til forverret prognose og må derfor brukes med varsomhet.
Utredningen bør være gjennomtenkt og bra dokumentert.

Klinisk kan pasienter med LBP (low back pain) ha 1) «uspesifikk» LBP, 2) nerverotaffeksjon eller 3) mulig
alvorlig tilstand (røde flagg).

Bildediagnostikk er indisert for 3), men vanligvis ikke for 1) og 2), unntatt etter 4-6 uker uten bedring slik
at alvorlig tilstand likevel mistenkes eller operativ behandling vurderes.

Etter min mening bør eventuelle nye indikasjoner for bildediagnostisk subklassifisering av LBP ikke
innføres før verdien av dette er sannsynliggjort i forskningsprosjekter. De senere år har det vært utført en
god del forskning på klinisk og prognostisk betydning av forskjellige bildefunn, særlig ved MR. Resultatene
gir håp om bedret subklassifisering ved LBP, men de synes å sprike en del og bør
vurderes samlet i en systematisk litteraturgjennomgang.

I foredraget vil jeg diskutere noen konkrete bildediagnostiske funn, som overgangsvirvler,
spina bifida occulta, spondylolyse/listhese, Schmorrlske hernier, degenerative
forandringer, prolaps/bukende skive/nerverotforandringer, samt Modic forandringer,
som påvises ved MR og har fått økende oppmerksomhet i det siste.

I praksis er det viktig med en god klinisk vurdering før bildediagnostikk eventuelt
utføres. Det kliniske bilde bestemmer om og hvordan bildeutredning skal gjøres og kan
være avgjørende for å tolke bildefunnene, for eksempel ved funn av prolaps, som kan
være asymptomatisk.

For de fleste med «uspesifikk» LBP synes videre bildediagnostisk subklassifiering
foreløpig svakt dokumentert og til dels kontraindisert. Bildediagnostikk ved LBP synes
fortsatt å ha som viktigste oppgave å identifisere/utelukke «spesifikke» og operasjonskrevende
tilstander.