Statsråd Manuela Ramin-Osmundsen
Barne- og likestillingsdepartementet
Postboks 8036 Dep.
0030 Oslo
Kjære Manuela Ramin-Osmundsen, 2.11.2007
Universell utforming og sittehemmede
Jeg skriver til deg på vegne av en aktiv selvhjelpsgruppe for kroniske smertepasienter på nettet. Mange av medlemmene har redusert evne til å sitte. Jeg har selv vært sittehemmet pga ryggsmerter i mer enn 20 år. De siste 10 årene har jeg vært sengeliggende på grunn av smertene. Jeg lider nå av både sittehemning og bevegelseshemning og jeg må bli trillet på en liggetralle for å komme ut av huset.
Jeg har gjennom driften av forumet de siste 6 årene fått god innsikt i mange sittehemmedes hverdag verden over.
Jeg har registrert at arbeidet med antidiskriminering er overflyttet til deg og ditt departement. Jeg har med glede merket meg din uttalelse om at Norge skal være det mest inkluderende land i verden!
Jeg vil imidlertid påpeke at det er en gruppe funksjonshemmede, nemlig personer med nedsatt sitteevne, som til stadighet blir uteglemt. Som et eksempel kan nevnes departementenes definisjon av nedsatt funksjonsevne:
"Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan f eks dreie seg om nedsatt bevegelses -, syns - eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer. Funksjonsnedsettelse regnes for å være synonymt med nedsatt funksjonsevne."
Selv om definisjonen nevner hovedgrupper, er oppramsingen likevel så detaljert at hovedgruppen sittehemning burde vært nevnt! Sittehemmede går ikke inn under hovedgruppen "bevegelseshemning". Sittehemning er ikke relatert til bevegelsesapperatet.
Det er på statlig nivå iverksatt handlingsplaner og informasjonsprogram for å øke bevissthet og kunnskap om universell utforming. Jeg har imidlertid erfart at sittehemning er en oversett kategori. Det hersker en generell kunnskapsmangel om sittehemning i offentlige etater, blant ulike yrkesgrupper og arbeidsgivere. Dette er svært uheldig når universell utforming skal utbygges og praktiseres! Jeg har selv erfart nyoppførte handelsbygg med heiser som er for små for min liggetralle. Det nye legesenteret hvor jeg bor er vanskelig tilgjengelig for både rullestoler og liggetraller.
Manglende kjennskap til sittehemning har medført at de nye antidiskrimineringsreglene i EU neppe vil gi sittehemmede rett til å reise med f.eks. fly. Jeg er selv blitt nektet å fly på båre av SAS, British Airways m.fl. SAS begrunnet avslaget med at jeg ville sinke en eventuell evakuering, til tross for at jeg påpekte at jeg kan bevege meg ved egen hjelp.
Så vidt jeg kjenner til foreligger det ingen utredninger verken nasjonalt eller internasjonalt, vedrørende sittefunksjon og utformingen av stoler, eller aktivitet og deltagelse i samfunnslivet for personer med sittehemning.
Felles for alle utredninger og lovforslag vedrørende universell utforming er at hovedkategorien sittehemmede ikke er omtalt.
Jeg håper å høre fra deg i nær fremtid om hva du konkret vil gjøre for å sikre at personer med sittehemning vil bli omfattet av informasjon og regler om universell utforming!
Vennlig hilsen
Mosken xxxx
Cand. Jur./uførepensjonist
Vedlegg;
Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av hva sittehemning er, omfanget av denne type funksjonsnedsettelse og tilrettelegging for denne gruppen.
1) Hva er sittehemning?
Sittehemning (også kalt nedsatt sitteevne, redusert sitteevne eller sitteproblemer), er den mest primære funksjonshemning ved rygglidelser.
Utgangspunktet for problemet er at sittende stilling utløser så sterke smerter at den rammede enten sterkt begrenser eller helt unngår å forbli sittende til tross for at dette gir store kostnader i tap av inntekt og livskvalitet. Ryggpasienters sitteproblemer stammer fra belastningen på ryggradens ulike strukturer som følge av den mer eller mindre oppreiste og vektbærende stilling ryggen må ha for å kunne sitte. (Kvinner med bekkenløsningsplager og enkelte andre grupper med belastningsrelaterte smerter, samt bevegelseshemmede med liggesår kan ha sitteproblemer av lignende art som ryggpasienter.)
2) Omfanget av sittehemning
I 2001 ble det foretatt en større norsk/svensk spørreundersøkelse om ryggproblemer i den voksne befolkningen. Undersøkelsen viste at 35 % av personer med ryggplager i Norge lar være å sitte lenge. I Rikstrygdeverket ble det i 2001 foretatt en undersøkelse av funksjonsproblemer blant personer som hadde vært sykmeldt mer enn seks uker. Et av spørsmålene gjaldt evnen til å sitte på en kjøkkenstol. Av besvarelsene anga 7 % at de i løpet av den siste uken hadde hatt mye vansker eller ikke hadde kunnet sitte i det hele tatt. Hvis Rikstrygdeverkets undersøkelse var rimelig representativ, betyr det at 21 000 av landets sykmeldte over seks uker hadde betydelige sitteproblemer.
Vi kan anta at alvorlige sitteproblemer er minst like vanlige blant personer under
rehabilitering, attføring og med uførepensjon. Holder vi oss til estimatet 7 % med mye vansker betyr det at 23 000 personer i disse gruppene har sitteproblemer. Regner vi også med kortere sykefravær fra arbeid virker et anslag på rundt 50 000 i yrkesaktiv alder med betydelige sitteproblemer svært realistisk. Men mer nøyaktig informasjon om hvordan dette begrenser aktivitet og deltagelse gjenstår å kartlegge.
3) Tilrettelegging for sittehemmede
Det er nødvendig med helt andre former for tilrettelegging for sittehemmede enn for personer med kun nedsatt bevegelighet. Ryggvennlige stoler eller muligheter til å legge seg ned, finnes sjelden og begrenser denne gruppe personers mobilitet og deltakelse i samfunnslivet. Sitte- og liggemuligheter for personer med nedsatt sitteevne er en del av bygningers brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Personer med rygglidelser har sjelden problemer med adkomsten til en bygning. De kan derimot ikke oppholde seg i bygningen uten gode sittestoler, stoler med nedfellbar rygg eller muligheten for å legge seg ned.
I mange tilfeller er lokalene (særlig kinoer, teatre og auditorier) også utformet slik at det ikke er mulig å medbringe egne liggestoler/senger uten å komme i konflikt med sikkerhetsbestemmelser for rømningsveier i forhold til brann. I restauranter og lignende er det som regel ikke plass til stoler eller sitte/liggeordninger som tar vesentlig mer plass enn lokalets egne stoler.
Det er grunn til å tro at personer med nedsatt sitteevne er blant de mest isolerte personer med nedsatt funksjonsevne.
Se for øvrig:
Flott Mosken!
BRA!!
