STAMI - Statens Arbeidsmiljøinstitutt skriver:

Mange hevder også at det er den vestlige livsstilen som er årsak til alle ryggproblemene våre. Internasjonale undersøkelser viser derimot at det ikke er noe høyere forekomst av ryggplager i Norden enn i resten av verden. Faktisk er det høyere intensitet av plager blant jungelfolk på Filippinene og hos masaiene i Kenya enn her i det høye nord.

Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det

Mange av oss vil en eller gang i løpet av livet få problemer med ryggen. Forskning viser at en positiv og trygg holdning hos ryggpasienten selv er det aller viktigste bidraget til å bli raskt bra igjen. En naturlig reaksjon på problemene rundt ryggplager er at vi må komme i gang med trening av ryggen, både privat og på jobb.
Tross det tiltalende i tanken om at forebyggende aktivitet kan hindre at noen av oss får ryggproblemer, er det ikke dokumentert at fysisk aktivitet faktisk har denne effekten.

Positiv innstilling viktig
På STAMIs januarkurs var ryggplager et av temaene. Holger Ursin fra Unifob Helse ved Universitetet i Bergen, la i sitt foredrag vekt på at man ikke kan unngå at folk får ryggproblemer, men at man i dag vet mye om forebygging av ryggsmerter, samt hvilke faktorer som kan bidra til at smertene blir raskere borte igjen.
Ved akutte ryggsmerter skiller han mellom pasienter med mye plager og som trenger tung behandling, og de tilfellene hvor prognosen i større grad avhenger av pasientens egeninnsats og holdning til smertene. Ursin henviser til en artikkel fra det vitenskapelige tidsskriftet Pain, hvor det påvises at en positiv og trygg holdning hos ryggpasienten selv er det aller viktigste bidraget til å bli raskt bra igjen. Derfor er det viktig at legen, som ofte er den første som møter pasienten i forbindelse med akutte smerter, hjelper pasienten til å håndtere smertene på en konstruktiv måte. Målet er å få pasienten til å komme seg raskt tilbake i aktivitet og ikke være redd for smertene.

Undersøkelser fra Unifob helse viser at i rundt 80 prosent av tilfellene kan pasientens innstilling i gi en indikasjon på prognosen. Dersom ryggpasienten med støtte fra legen mestrer situasjonen og unngår å bli engstelig selv om det gjør vondt, og klarer han/hun lettere å holde seg i aktivitet til tross for smertene. Da håndteres ryggsmertene, pasienter kommer seg raskere, og kan klare seg med et kortere sykefravær. En engstelig ryggpasient som prøver å unngå nye smerter vil derimot bli passivisert og trenge lengre tid for å bli frisk. I mange tilfeller blir en forsiktig og engstelig tilnærming forsterket fra omgivelsene, i form av et vær forsiktig med ryggen. Men sykmelding og inaktivitet gir synkende kondisjon, pasienten isoleres fra sitt daglige miljø på jobb og faren for depresjon og et negativt sykdomsbilde øker. Den siste gruppen vil derfor trenge en grundigere og mer langvarig oppfølging for å komme tilbake i jobb, og det er her de største ressursene bør settes inn.
Infoen er hentet her: http://195.26.0.116/?nid=19263

Synes det var godt å lese noe av dette, men håper at det diffrensieres mellom type smerter og grader av smerter når en skal gi ryggpasienten råd om aktivitet. Trygghet på egen situasjon og helse er naturligvis viktig, men flere her har vel opplevd å trene seg værre pga gjentagende fremprovosering av kraftige smerter over tid.