Midtveis i reformperioden knaker NAV-byggverket i sammenføyningene. Entusiasme og begeistring er i ferd med å bli avløst av frustrasjon og stress. En fredag i februar ble fire ansatte ved NAV-kontoret på Frogner i Oslo sykemeldt på grunn av jobben.

NAV-kontoret i Frogner bydel i Oslo er et av de største som hittil er etablert. I den prektige murbygningen til gamle Oslo Lysverker har ca 110 ansatte tilhold. De betjener bortimot 50 000 brukere.

Aetat, trygdekontoret og sosialkontoret ble «spleiset» til ett NAV-kontor med brask og bram 3. desember i fjor, en begivenhet de aller fleste så fram til.

Begeistringens rus er avløst av frustrasjon og stress. En fredag i februar ble fire ansatte sykemeldt.

Verneombud ved NAV-Frogner, Aina Holum Karlsen, konstaterer at det er mye frustrasjon og stress på arbeidsplassen.

- På grunn av lite ressurser og alt som har blitt kastet over oss på kort tid, er det helt klart mye frustrasjon blant de ansatte. Folk er slitne og vi får flere og flere sykemeldinger, sier Karlsen.

Stor slitasje.

Frogner-kontoret er ikke alene. En gjennomgang av arbeidsmiljøet ved pilotkontorene, som ble gjennomført av vernetjenesten mellom januar og august i fjor, forteller at slitasjen på ansatte har vært stor.

«Medarbeidere sover dårlig. Folk gråter for ingenting. Kommer det en vindkule, bærer det utfor stupet», sier en kontorleder ifølge undersøkelsen.

- Tanken med NAV-reformen var god og oppslutningen blant de ansatte var helhjertet. Vi støtter fortsatt reformen, men slik situasjonen er nå, har vi ikke tid og ressurser til å gjøre en god jobb. Det går ut over brukerne, sier NTL-tillitsvalgt Rolf Methlie og Runa Blomstrand.

Regnestykket går ikke opp.

I tråd med NAV-reformen, skal de ansatte fra gamle Aetat tilegne seg kompetansen til de ansatte i Trygd, og omvendt, med alt hva det omfatter av lovverk, retningslinjer og rundskriv. De skal lære seg hverandres datasystemer og innloggingsprosedyrer.

Mye av opplæringen skal foregå innenfor kontorets fire vegger etter det man kaller skulder ved skulder-metoden, det vil si at kolleger lærer hverandre opp i arbeidstida. En del av opplæringen skal skje på kurs. Det medfører at de sjelden er fullt bemannet. Samtidig skal driften gå som normalt og brukerne ha et like godt tilbud som før.

Det regnestykket går ikke opp. Kombinasjonen av høyt arbeidspress og manglende kompetanse på nye områder sliter de på ansatte. De har ikke tid til å gjøre de arbeidsoppgavene de hadde fra før, og slett ikke til å lære seg å mestre nye oppgaver.

- Jeg må sitte og finne ut av lov- og regelverk sammen med brukerne, mens køen bak bare vokser og folk blir irriterte og aggressive, sier Blomstrand.

Sitat fra arbeidsmiljøundersøkelse:

"Jeg fikk beholde 50 attføringssaker som jeg hadde fra før. I tillegg skulle jeg nå håndtere trygdeetatens regelverk, metode og saksbehandlerverktøy, sosialtjenestens regelverk, metode og saksbehandlerverktøy i tillegg til alt NAV arbeid jobber med. Brukerne står i kø for samtaler og jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne - jeg kan jo ikke engang åpne infotrygd eller kommunens systemer. Fikser ikke jobben, får ikke gjort det en skal, får ikke oversikt. Gleden ved å gå på jobb er borte. Det er fullstendig kaos her, fortvilelse, gråt og sinne".