Yuku free message boards

Klage på avslag om søknad om avlastning.

Jeg har søkt om avlastning for min sønn XX, og fått avslag på dette. Jeg mener at jeg har krav på slik avlastning i følge lov om sosiale tjenester § 4-3, jf. § 4-2 b) I Rundskriv I-1/93 til lov om sosiale tjenester står det om § 4-3 (s. 111 om under punkt 4.3.1):

"Bestemmelsen omfatter også foreldre og deres mindreårige barn hvis omsorgen for barnet/barna overgår foreldrenes omsorgsevne. Dette kan skyldes forhold hos barnet/barna eller foreldrenes egen helse eller funksjonshemming."

Som nevnt i min opprinnelige søknad samt legeerklæring, lider jeg av ...... Jeg er i svært liten grad i stand til å foreta det praktiske arbeidet som omsorg for en liten gutt innebærer. Det er ingen tvil om at den praktiske omsorgen for han overgår min omsorgsevne.

Om § 4-2 b) står det (s.108):

"Sosialtjenesten har også tradisjon for å nytte avlastning overfor familier der vilkåret "pleietrengende" ikke er det mest framtredende trekk ved familiesituasjonen. Dette gjelder for eksempel familier med barn når foreldrene selv er syke eller funksjonshemmede, og det kan være nødvendig å gi dem avlastning for å opprettholde evnen til å fortsette omsorgen."

Jeg er helt avhengig av praktisk hjelp for å klare dagliglivets gjøremål, slik § 4-3 setter som kriterium. Omsorg for sønnen min er i høy grad et av dagliglivets gjøremål for meg. Pga min sykdom trenger jeg praktisk hjelp for å kunne fortsette omsorgen for han.

Lenger ned på siden står det:

"Avlastning skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. Tjenesten skal hindre utmatting hos omsorgsgiveren."

I vedlegg 1 har jeg laget en beskrivelse av hvordan hverdagen i vår familie ser ut. Dette viser hvor lite av det praktiske arbeidet i hjemmet jeg faktisk klarer, og forhåpentligvis bidrar det til å belyse hvor stor belastning min samboer allerede har i dag pga min sykdom. Det sier seg selv at en slik situasjon er belastende både for han personlig, men ikke minst for oss som parforhold og familie.

Det står også lengre ned på siden:

"Det er av stor betydning at avlastningstilbudet gir trygghet og kontinuitet."

Jeg vil også informere om at spørsmålet om iverksettelse av tiltak for kvinner som har behov for hjelp og avlastning i hjemmet etter fødselen ble tatt opp i Stortingets spørretime 26.11.2004 (Spørsmål nr. 253). Daværende helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen svarte bla følgende:

Etter sosialtjenesteloven § 4-3 har den "som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å klare dagliglivets gjøremål" krav på hjelp. Bestemmelsen omfatter også foreldre og deres mindreårige barn hvis omsorgen for barna overgår foreldrenes omsorgsevne, enten dette skyldes forhold på barnas side eller foreldrenes egen helse eller funksjonshemming. De sosiale tjenester skal bl.a. omfatte "praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker", jf. sosialtjenesteloven § 4-2. Praktisk bistand er en fellesbetegnelse for hjelpevirksomhet, og omfatter blant annet hjemmehjelps- og husmorvikartjeneste. Tjenestene skal også omfatte "avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid".

Dere har bla begrunnet avslaget med at jeg har en frisk samboer som kan overta all omsorgen for sønnen vår, når jeg ikke er i stand til å yte denne.

Jeg og min samboer har delt omsorg for vår sønn. Jeg kan ikke forstå at dere uten videre kan pålegge han all omsorgen for sønnen vår og samtidig frata meg mulighet til å yte omsorg overfor han. Utgangspunktet burde jo tvert i mot være at vi skal ha ansvaret for 50 % av omsorgen hver, eller i alle fall en likere fordeling. Jeg har snakket med en jurist i Norges Handikapforbund som støtter dette synet. Jeg klarer per i dag svært lite av min del av den praktiske omsorgen for XX, kanskje 5 %. Den hjelpen jeg har søkt om utgjør mye mindre enn de resterende 45 %.

I Rundskriv I-1/93 om hvem vil ha krav på hjelp (s. 111 under punkt 4.3.2.) står det:

"Ektefeller har ikke generell omsorgsplikt overfor hverandre… Dette kan ikke sies å innebære at ektefeller er rettslig forpliktet til å pleie og stelle hverandre ved varig sykdom eller funksjonshemming som gjør at den ene ektefellen ikke er i stand til å dra omsorg for seg selv. Dersom den hjelpetrengende fyller vilkårene for hjelp etter § 4-3 kan sosialtjenesten ikke avslå en søknad om hjelpetiltak med den begrunnelse at ektefellen må påta seg omsorgsarbeidet.
Andre personer har verken omsorgsplikt eller forsørgerplikt og kan da ikke pålegges omsorgsoppgaver de ikke selv er villige til å påta seg."

Jeg er også kjent med at det eksisterer fylkesmanns avgjørelser som sier at det ikke er rimelig å påregne at en ektefelle skal overta alt det praktiske arbeidet i hjemmet når den andre parten ikke greier dette pga sykdom eller funksjonshemming.

Ut i fra dette kan jeg ikke forstå at dere uten videre kan pålegge samboeren min all omsorgen for XX, også den delen som tilfaller meg. Dersom dere fremdeles mener dette er rimelig, vil jeg gjerne at dere gir meg en rettslig begrunnelse for dette.

Dersom dere fremdeles ikke mener at jeg har krav på avlastning i følge loven, vil jeg likevel be om at dere kan gi dette som et frivillig tilbud. Rundskriv I-1/93 sier også at:

"Tjenestetilbudet normalt bør gå utover det lovregulerte minimum. Det kan være nødvendig og hensiktsmessig for å sikre mennesker med funksjonsnedsettelser en meningsfylt tilværelse, og for å legge til rette for deltakelse på ulike livsområder."

Det å kunne yte omsorg for sønnen min omfattes i høy grad av begrepene "meningsfylt tilværelse" og "deltagelse på ulike livsområder".