Her er Folketrygdlovens bestemmelser:
www.lovdata.no/all/tl-199...9-036.html
Min webside: www.mosken.com/trygderegler.html
Det er fem vilkår som alle må være oppfylt for at du skal ha rett til uføreytelse. Her er de viktigste:
Sykdomsvilkåret: Inntektsevnen (arbeidsevnen) din må være nedsatt på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er òg et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen (arbeidsevnen).
Behandlings/attføringsvilkåret: Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling eller attføring for å bedre inntektsevnen (arbeidsevnen) din. Den medisinske behandlingen skal gjøre de varige følgene av sykdommen, skaden eller lytet så små som mulig. Attføringen (for eksempel arbeidstrening eller opplæring) skal hjelpe deg tilbake i arbeid.
Vilkåret om nedsatt inntektsevne med minst 50 prosent: Dersom du er yrkesaktiv, må inntektsevnen din være varig nedsatt med minst halvparten. Med inntektsevne mener vi evnen din til å skaffe deg arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) i et hvilket som helst yrke du kan utføre, ikke bare i det tidligere yrket ditt eller i det du er utdannet til.
Du må dessuten ha vært medlem i folketrygden i minst tre år i tiden like før du ble ufør. Hovedregelen er at alle som er bosatt her i landet, er medlemmer i folketrygden.
I tillegg må du være mellom 18 og 67 år. Når du fyller 67 år, har du rett til alderspensjon.
rundskriv.trygdeetaten.no/rtv/lpext.dll?f=templates&fn=main-j.htm
§ 12-6 Sykdom, skade eller lyte. krav til årsakssammenheng
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen,
Sist endret 10.07.2003, jf overskriften
Generell kommentar
Vilkåret i § 12-6 omtales gjerne som det medisinske vilkår for rett til uførepensjon. Som hovedregel er det først når vilkåret i § 12-5 om hensiktsmessig behandling og attføring er oppfylt, at det er mulig å vurdere om det medisinske vilkåret er oppfylt.
Det medisinske vilkår består av følgende komponenter:
• det må foreligge varig sykdom, skade eller lyte
• sykdom, skade eller lyte må ha medført varig funksjonsnedsettelse
• funksjonsnedsettelsen må være hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen.
Det kreves altså en nær sammenheng mellom sykdom, skade lyte - funksjonsnedsettelsen og den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen.
§ 12-6 Første ledd - Vilkåret om varig sykdom, skade eller lyte
Sykdom, skade eller lyte
Det er et vilkår for rett til uførepensjon at medlemmet har varig sykdom, skade eller lyte.
Lyte betyr i denne sammenheng medfødte lidelser og tilstander som f.eks klumpfot og psykisk utviklingshemming.
Med begrepet skade forstås personskade som påføres utenfra f.eks ved trafikkulykker, arbeidsulykker, hjemmeulykker osv.
Ordet sykdom er det mest omfattende av begrepene. Det omfatter både fysiske og psykiske tilstander, medfødte og påførte. Det er gitt en nærmere beskrivelse av sykdomsbegrepet i § 12-6 andre ledd, og det vises til kommentarene til denne bestemmelsen.
Disse tre kategorier er likestilte og i den følgende fremstilling benyttes derfor sykdom (evt den medisinske lidelsen) som en samlebetegnelse på sykdom, skade eller lyte.
Varighetskravet
Det fremgår videre av første ledd at sykdommen skal være varig (se også krav om varig funksjonsnedsettelse i § 12-6 tredje ledd og krav om varig nedsatt inntektsevne/arbeidsevne i §§ 12-7 til 12-9).
Med varig menes ikke livsvarig, men langvarig. Hvis det antas at tilstanden vil endre seg vesentlig i løpet av noen år, anses varighetskravet ikke å være oppfylt. På den annen side kan det ikke kreves at man har full visshet for at sykdommen vil vare livet ut, eller frem til pensjonsalderen. Som retningsgivende angis et varighetskrav på ca 7 år.
Se bl.a. Ot prp nr 42 (1994-95) som omtaler varighetskravet i forbindelse med endring i tidligere folketrygdlov (1967) § 8-3.
Særlige medisinske vilkår for rett til garantert minste tilleggspensjon for unge uføre.
Det medisinske vilkår for rett til garantert minste tilleggspensjon for unge uføre ble innskjerpet med virkning fra 1. januar 1998. Etter dette må medlemmet ha en alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert før fylte 26 år for å være omfattet av ordningen.
Fra samme tidspunkt ble det innført en ny bestemmelse om frysing av retten til garantipensjonen frem til fylte 36 år. Vi fikk også en lovfesting av den tidligere administrative praksisen som innebar at personer som en gang er innvilget uførepensjon etter særbestemmelsene for unge uføre beholdt denne retten selv om uførepensjonen senere falt bort en periode på grunn av pensjonsgivende inntekt.
Bestemmelsen om garantert minste tilleggspensjon for unge uføre er gitt i folketrygdloven § 3-21. Kommentarer om ordningen og overgangsbestemmelser er derfor gitt i rundskrivet til kapittel 3.
§ 12-6 Andre ledd - Sykdomsbegrepet
I følge andre ledd første punktum skal det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sykdomsbegrepet er derfor dynamisk i den forstand at innholdet vil forandres over tid i samsvar med utviklingen innenfor legevitenskapen mv. Se mer om utviklingen av sykdomsbegrepet i generell del punkt 2.6.5.
I andre ledds siste punktum er det foretatt en avgrensing mot sosiale eller økonomiske problemer. Slike forhold gir ikke rett til uførepensjon.
I ankenummer 2810/96 har Trygderetten uttalt følgende om sammenhengen mellom sykdom og økonomiske/sosiale problemer:
"Retten er etter en samlet vurdering kommet til at den ankende parts fysiske og psykiske plager er av en slik art og grad at hun må anses medisinsk ufør i pensjonsbetingende grad. Retten vil peke på at angst og depresjon må vektlegges uansett som disse lidelser er forårsaket av økonomiske eller familiære forhold. Sosial og økonomiske forhold i seg selv skal imidlertid ikke tas med i uførevurderingen."
§ 12-6 Tredje ledd krav til årsakssammenheng mellom sykdom, funksjonsnedsettelse og nedsatt inntektsevne/arbeidsevne
I tredje ledd presiseres at det må være årsakssammenheng mellom sykdommen, funksjonsnedsettelsen og nedsettelsen i inntektsevnen/arbeidsevnen.
Det må derfor vurderes om sykdommen har medført varig funksjonsnedsettelse av en slik art og omfang at nedsettelsen kan sies å utgjøre hovedårsaken til at inntektsevnen/arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten, jf. første ledd i §§ 12-7, 12-8 og 12-9.
Om funksjonsnedsettelse
Funksjonsevnen er innført som et mellomledd mellom sykdommen og den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen.
Begrepet funksjonsevne knytter det medisinske og det ervervsmessige vilkåret sammen. En persons funksjonsevne sier noe om hvordan han greier å utføre ulike typer oppgaver, altså hvordan vedkommende kan fungere. Noe forenklet kan man si at vedkommendes ressurser fysisk, psykisk og sosialt sees i forhold til vedkommendes oppgaver, dvs. arbeid, fritidsaktiviteter og personlige gjøremål. Når det gjelder varighetskravet, vises til omtale under § 12-6 første ledd.
Om nedsatt inntektsevne/arbeidsevne
Begrepet inntektsevne sier noe om medlemmets evne til å utføre inntektsgivende arbeid, jf. § 12-7. Begrepet arbeidsevne sier noe om medlemmets evne til å utføre hjemmearbeid, jf. § 12-8.
Funksjonsnedsettelsen må utgjøre hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen.
Hovedårsakslæren
Hovedårsakslæren karakteriseres ved at man skiller mellom de mer og de mindre vesentlige årsaksfaktorene. Man prøver å finne den mest dominerende årsaken. For at en årsak skal være den mest dominerende må den være dominerende i forhold til det samlede årsaksbildet, dvs. at den må representere minst 50 %. Dersom andre forhold dominerer årsaksbildet, er ikke at årsakskravet er oppfylt.
I mange tilfeller vil det på grunn av sykdommens omfang og alvorlighet uten videre være klart at yrkesaktivitet er utelukket uansett andre forhold. I andre tilfeller vil de yrkesmessige konsekvensene av helsesvikten i noen grad avhenge av andre forhold, f.eks. arbeidsmarkedsforhold, alder eller utdanning. Noen ganger kan det være klart at den medisinske lidelsen er så beskjeden at den er uten nevneverdig betydning for inntektsevnen. Manglende yrkesaktivitet vil da i all hovedsak skyldes ikke-medisinske forhold.
Det skal i den enkelte sak tilfelle foretas en konkret vurdering av om det er årsakssammenheng mellom medisinsk funksjonsnedsettelse og redusert inntektsevne. Har medlemmet på grunn av funksjonsnedsettelsen - uten å ta hensyn til andre forhold - vanskeligheter med å beholde eller oppnå arbeidsinntekt, peker dette klart i retning av at hovedårsakskravet er oppfylt. Hvis andre forhold også medvirker, må det må tas hensyn til bestemmelsen i § 12-6 andre ledd siste punktum om at sosiale eller økonomiske problemer ikke gir rett til uførepensjon. Det må være den medisinske lidelsen som utgjør hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. Hvis den medisinsk betingede funksjonsnedsettelsen ikke har avgjørende betydning for vedkommendes yrkesmuligheter, vil årsakskravet ikke være oppfylt.
Nærmere om størrelsen av den medisinske lidelsen i hovedårsakslæren
Ifølge Kjønstad (Folketrygdens uførepensjon (1992)) innebærer den såkalte hovedårsakslæren at den medisinske lidelsen må være av en viss størrelse. Hvis den er liten kan den medisinske lidelsen med påfølgende funksjonsnedsettelse neppe være en hovedårsak til en nedsatt inntektsevne/arbeidsevne.
I enkelte tilfeller vil allikevel en relativt beskjeden medisinsk lidelse og påfølgende funksjonsnedsettelse kunne fremstå som en hovedårsak til den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen. Dette kan være tilfeller der medlemmet av andre grunner enn medisinske forhold i snever forstand - f.eks. svak evnemessig utrustning - tidligere har fungert marginalt i arbeidslivet.
Hovedårsakskravet sett i forhold til fastsettelse av uføregrad
Kravet om at sykdom og påfølgende funksjonsnedsettelse skal være hovedårsak til medlemmets nedsatte inntektsevne/arbeidsevne er å betrakte som et vilkår for selve retten til uførepensjon.
Dersom den medisinske lidelse og påfølgende funksjonsnedsettelse anses som hovedårsaken til den nedsatte inntektsevne/arbeidsevne, skal også andre forhold trekkes inn ved fastsettelse av uføregraden, f eks alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmarked mv. jf. §§ 12-7 til 12-9.
www.lovdata.no/all/tl-199...9-036.html
Min webside: www.mosken.com/trygderegler.html
Det er fem vilkår som alle må være oppfylt for at du skal ha rett til uføreytelse. Her er de viktigste:
Sykdomsvilkåret: Inntektsevnen (arbeidsevnen) din må være nedsatt på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er òg et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen (arbeidsevnen).
Behandlings/attføringsvilkåret: Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling eller attføring for å bedre inntektsevnen (arbeidsevnen) din. Den medisinske behandlingen skal gjøre de varige følgene av sykdommen, skaden eller lytet så små som mulig. Attføringen (for eksempel arbeidstrening eller opplæring) skal hjelpe deg tilbake i arbeid.
Vilkåret om nedsatt inntektsevne med minst 50 prosent: Dersom du er yrkesaktiv, må inntektsevnen din være varig nedsatt med minst halvparten. Med inntektsevne mener vi evnen din til å skaffe deg arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) i et hvilket som helst yrke du kan utføre, ikke bare i det tidligere yrket ditt eller i det du er utdannet til.
Du må dessuten ha vært medlem i folketrygden i minst tre år i tiden like før du ble ufør. Hovedregelen er at alle som er bosatt her i landet, er medlemmer i folketrygden.
I tillegg må du være mellom 18 og 67 år. Når du fyller 67 år, har du rett til alderspensjon.
rundskriv.trygdeetaten.no/rtv/lpext.dll?f=templates&fn=main-j.htm
§ 12-6 Sykdom, skade eller lyte. krav til årsakssammenheng
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen,
Sist endret 10.07.2003, jf overskriften
Generell kommentar
Vilkåret i § 12-6 omtales gjerne som det medisinske vilkår for rett til uførepensjon. Som hovedregel er det først når vilkåret i § 12-5 om hensiktsmessig behandling og attføring er oppfylt, at det er mulig å vurdere om det medisinske vilkåret er oppfylt.
Det medisinske vilkår består av følgende komponenter:
• det må foreligge varig sykdom, skade eller lyte
• sykdom, skade eller lyte må ha medført varig funksjonsnedsettelse
• funksjonsnedsettelsen må være hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen.
Det kreves altså en nær sammenheng mellom sykdom, skade lyte - funksjonsnedsettelsen og den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen.
§ 12-6 Første ledd - Vilkåret om varig sykdom, skade eller lyte
Sykdom, skade eller lyte
Det er et vilkår for rett til uførepensjon at medlemmet har varig sykdom, skade eller lyte.
Lyte betyr i denne sammenheng medfødte lidelser og tilstander som f.eks klumpfot og psykisk utviklingshemming.
Med begrepet skade forstås personskade som påføres utenfra f.eks ved trafikkulykker, arbeidsulykker, hjemmeulykker osv.
Ordet sykdom er det mest omfattende av begrepene. Det omfatter både fysiske og psykiske tilstander, medfødte og påførte. Det er gitt en nærmere beskrivelse av sykdomsbegrepet i § 12-6 andre ledd, og det vises til kommentarene til denne bestemmelsen.
Disse tre kategorier er likestilte og i den følgende fremstilling benyttes derfor sykdom (evt den medisinske lidelsen) som en samlebetegnelse på sykdom, skade eller lyte.
Varighetskravet
Det fremgår videre av første ledd at sykdommen skal være varig (se også krav om varig funksjonsnedsettelse i § 12-6 tredje ledd og krav om varig nedsatt inntektsevne/arbeidsevne i §§ 12-7 til 12-9).
Med varig menes ikke livsvarig, men langvarig. Hvis det antas at tilstanden vil endre seg vesentlig i løpet av noen år, anses varighetskravet ikke å være oppfylt. På den annen side kan det ikke kreves at man har full visshet for at sykdommen vil vare livet ut, eller frem til pensjonsalderen. Som retningsgivende angis et varighetskrav på ca 7 år.
Se bl.a. Ot prp nr 42 (1994-95) som omtaler varighetskravet i forbindelse med endring i tidligere folketrygdlov (1967) § 8-3.
Særlige medisinske vilkår for rett til garantert minste tilleggspensjon for unge uføre.
Det medisinske vilkår for rett til garantert minste tilleggspensjon for unge uføre ble innskjerpet med virkning fra 1. januar 1998. Etter dette må medlemmet ha en alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert før fylte 26 år for å være omfattet av ordningen.
Fra samme tidspunkt ble det innført en ny bestemmelse om frysing av retten til garantipensjonen frem til fylte 36 år. Vi fikk også en lovfesting av den tidligere administrative praksisen som innebar at personer som en gang er innvilget uførepensjon etter særbestemmelsene for unge uføre beholdt denne retten selv om uførepensjonen senere falt bort en periode på grunn av pensjonsgivende inntekt.
Bestemmelsen om garantert minste tilleggspensjon for unge uføre er gitt i folketrygdloven § 3-21. Kommentarer om ordningen og overgangsbestemmelser er derfor gitt i rundskrivet til kapittel 3.
§ 12-6 Andre ledd - Sykdomsbegrepet
I følge andre ledd første punktum skal det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sykdomsbegrepet er derfor dynamisk i den forstand at innholdet vil forandres over tid i samsvar med utviklingen innenfor legevitenskapen mv. Se mer om utviklingen av sykdomsbegrepet i generell del punkt 2.6.5.
I andre ledds siste punktum er det foretatt en avgrensing mot sosiale eller økonomiske problemer. Slike forhold gir ikke rett til uførepensjon.
I ankenummer 2810/96 har Trygderetten uttalt følgende om sammenhengen mellom sykdom og økonomiske/sosiale problemer:
"Retten er etter en samlet vurdering kommet til at den ankende parts fysiske og psykiske plager er av en slik art og grad at hun må anses medisinsk ufør i pensjonsbetingende grad. Retten vil peke på at angst og depresjon må vektlegges uansett som disse lidelser er forårsaket av økonomiske eller familiære forhold. Sosial og økonomiske forhold i seg selv skal imidlertid ikke tas med i uførevurderingen."
§ 12-6 Tredje ledd krav til årsakssammenheng mellom sykdom, funksjonsnedsettelse og nedsatt inntektsevne/arbeidsevne
I tredje ledd presiseres at det må være årsakssammenheng mellom sykdommen, funksjonsnedsettelsen og nedsettelsen i inntektsevnen/arbeidsevnen.
Det må derfor vurderes om sykdommen har medført varig funksjonsnedsettelse av en slik art og omfang at nedsettelsen kan sies å utgjøre hovedårsaken til at inntektsevnen/arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten, jf. første ledd i §§ 12-7, 12-8 og 12-9.
Om funksjonsnedsettelse
Funksjonsevnen er innført som et mellomledd mellom sykdommen og den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen.
Begrepet funksjonsevne knytter det medisinske og det ervervsmessige vilkåret sammen. En persons funksjonsevne sier noe om hvordan han greier å utføre ulike typer oppgaver, altså hvordan vedkommende kan fungere. Noe forenklet kan man si at vedkommendes ressurser fysisk, psykisk og sosialt sees i forhold til vedkommendes oppgaver, dvs. arbeid, fritidsaktiviteter og personlige gjøremål. Når det gjelder varighetskravet, vises til omtale under § 12-6 første ledd.
Om nedsatt inntektsevne/arbeidsevne
Begrepet inntektsevne sier noe om medlemmets evne til å utføre inntektsgivende arbeid, jf. § 12-7. Begrepet arbeidsevne sier noe om medlemmets evne til å utføre hjemmearbeid, jf. § 12-8.
Funksjonsnedsettelsen må utgjøre hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen.
Hovedårsakslæren
Hovedårsakslæren karakteriseres ved at man skiller mellom de mer og de mindre vesentlige årsaksfaktorene. Man prøver å finne den mest dominerende årsaken. For at en årsak skal være den mest dominerende må den være dominerende i forhold til det samlede årsaksbildet, dvs. at den må representere minst 50 %. Dersom andre forhold dominerer årsaksbildet, er ikke at årsakskravet er oppfylt.
I mange tilfeller vil det på grunn av sykdommens omfang og alvorlighet uten videre være klart at yrkesaktivitet er utelukket uansett andre forhold. I andre tilfeller vil de yrkesmessige konsekvensene av helsesvikten i noen grad avhenge av andre forhold, f.eks. arbeidsmarkedsforhold, alder eller utdanning. Noen ganger kan det være klart at den medisinske lidelsen er så beskjeden at den er uten nevneverdig betydning for inntektsevnen. Manglende yrkesaktivitet vil da i all hovedsak skyldes ikke-medisinske forhold.
Det skal i den enkelte sak tilfelle foretas en konkret vurdering av om det er årsakssammenheng mellom medisinsk funksjonsnedsettelse og redusert inntektsevne. Har medlemmet på grunn av funksjonsnedsettelsen - uten å ta hensyn til andre forhold - vanskeligheter med å beholde eller oppnå arbeidsinntekt, peker dette klart i retning av at hovedårsakskravet er oppfylt. Hvis andre forhold også medvirker, må det må tas hensyn til bestemmelsen i § 12-6 andre ledd siste punktum om at sosiale eller økonomiske problemer ikke gir rett til uførepensjon. Det må være den medisinske lidelsen som utgjør hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. Hvis den medisinsk betingede funksjonsnedsettelsen ikke har avgjørende betydning for vedkommendes yrkesmuligheter, vil årsakskravet ikke være oppfylt.
Nærmere om størrelsen av den medisinske lidelsen i hovedårsakslæren
Ifølge Kjønstad (Folketrygdens uførepensjon (1992)) innebærer den såkalte hovedårsakslæren at den medisinske lidelsen må være av en viss størrelse. Hvis den er liten kan den medisinske lidelsen med påfølgende funksjonsnedsettelse neppe være en hovedårsak til en nedsatt inntektsevne/arbeidsevne.
I enkelte tilfeller vil allikevel en relativt beskjeden medisinsk lidelse og påfølgende funksjonsnedsettelse kunne fremstå som en hovedårsak til den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen. Dette kan være tilfeller der medlemmet av andre grunner enn medisinske forhold i snever forstand - f.eks. svak evnemessig utrustning - tidligere har fungert marginalt i arbeidslivet.
Hovedårsakskravet sett i forhold til fastsettelse av uføregrad
Kravet om at sykdom og påfølgende funksjonsnedsettelse skal være hovedårsak til medlemmets nedsatte inntektsevne/arbeidsevne er å betrakte som et vilkår for selve retten til uførepensjon.
Dersom den medisinske lidelse og påfølgende funksjonsnedsettelse anses som hovedårsaken til den nedsatte inntektsevne/arbeidsevne, skal også andre forhold trekkes inn ved fastsettelse av uføregraden, f eks alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmarked mv. jf. §§ 12-7 til 12-9.
