Yuku free message boards

Siden min simultankapasitet til tider ligner en veps evne til å kunne fly i rett frem er jeg nødt til å hoppe fra det ene til det andre innlegget for å svare dere alle sammen. Noe som faktisk overrasket også, altså hvor mange som har svart da dette gledet meg stort. At jeg kommer til å overse noe og glemme en hel del annet er like sikkert som at den forbannade vepsen svingte rett før jeg fikk malt vinduet med ham.

Hva gjelder tablett mengden er denne helt klart skremmende, og om jeg ikke tar helt feil tilsvarer de mengder ca 200mg morfin pr døgn. Noe som har vært ganske godt regnet på av leger som har prøvd å finne andre alternativer for smertebehandling. Nå har faktisk ikke smerteklinikken i seg selv vært innom min situasjon, men det har derimot eksperter som til daglig jobber innen smerteklinikken/behandling. Nå skal det sies at smerteklinikken har vært søkt om gang på gang, men blitt droppet da man ikke har vært ferdigbehandlet. Altså det har ved flere anledninger dukket opp andre henvisninger til spesialister med mer som er blitt mer prioritert enn smerteklinikk. Ved den forrige legen min var det jeg selv som sa NOK ER NOK og ba om ny lege da han kun visste hvor reseptt blokken var og skrev ut medikamenter med gaffel, jeg tuller ikke om jeg påstår at jeg kunne fått hva det skulle vært........ Når jeg så at dette ikke kom til å føre noen vei taklet jeg ikke dette mer og fikk den legen jeg har pr i dag, som også er den legen som fant ut at jeg hadde en nerveskade. Når dette kom frem ble jeg satt på Lyrica med en gang og hadde en særdeles god effekt ut av dette, faktisk så bra at jeg kunne kutte ut alt annet av smertestillende etter kort tids bruk.

Dessverre var ikke dette særlig langvarig og doseringen måtte økes gradvis ganske fort opp til maks dose hvor selv ikke dette ga nok smertelindring til slutt. Da måtte man igjen begynne opptrappingen av Nobligan, som da økte sakte og sikkert opp til de doser man har pr i dag igjen. Dette er selvfølgelig så høyt at jeg nesten skjemmes over å si det, men har likevel alltid vært 100% åpen med min familie og mine nærmeste da jeg ønsker at de skal vite hva greien er. Problemet er jo ofte slik at man har naboer og venner som spør om man ikke skal gjøre ditt eller datt, og den fysiske begrensing hos meg er ikke noe du kan se om du ikke kjenner meg godt. Da er det mye lettere å kunne si til dem at nei i dag klarer jeg ikke dette da jeg har en dårlig dag, eller nei bør nok ikke kjøre noe sted siden..........!

Problemet er jo at jeg ikke lenger er sjef/herre over eget liv og heller ikke har vært dette de siste årene grunnet smertene og faktisk selve smertelindringen. Så når dere her inne undrer dere eller om det er mine nærmeste venner som kommer bort til meg å sier forsiktig "kan du ikke bli avhengig av de sakene der", så er det klart at det ville nesten være utrolig om jeg ikke var det. Eneste jeg kan skryte av sett i forhold til dette var når jeg begynte på Lyrica og sluttet fortere på smertestillende enn selv legen mente jeg burde, og når smertene kom igjen hvor jeg virkelig kviet meg for å begynne å bruke Tramadol og Nobligan igjen. Selv i dag har jeg meg for mål å skulle kunne ha noen dager hver måned hvor jeg forbereder meg på å skulle kutte ned på tablettene for å se om jeg kan om jeg må. Da mener jeg at jeg bevist dropper ca 30-40% av tablettene over en dag eller to for å se om jeg selv takler presset ved å få økte smerter, eller om jeg gir etter for meg selv og MÅ ha dem.

Klart at min egen fastlege burde skrevet ut eller ikke minst avtalt med de gjenværende leger på sitt kontor at disse respeter skulle gå sin gang, eller at jeg burde kunne hatt så pass mellom ørene selv at jeg skulle undersøkt litt mer for å være forberedt på noe slikt ....... (kremt kremt jeg er vel unnskyldt siden jeg er misbruker), men igjen etterpåklokskapen gagner ingen. Når noen her inne mener problemet ligger hos min fastlege som ikke har gjort nok for at jeg skulle kunne få alternative løsninger så er det klart at han nok kunne gjort mer sett i ettertid, men jeg mener likevel han har gjort mye. Hele planen nå var å fortsette den utprøving man har hatt før sommeren med div morfin plastere (styrker/typer) etter sommeren igjen.

Nå blir det sikkert mye rot her da jeg føler jeg svarer på noe og glemmer en masse annet osv, men må jo få med at hva gjelder nyrer med mer er dette blitt jevnlig sjekkt via urin og blodprøver hvor alt av verdier har vært normalt, nå har vel å merke disse prøvene noe jeg har måttet spørre etter selv grunnet egen bekymring. Bør jo sikkert også nevnes at jeg ytterst sjelden har hatt ubehagelige episoder grunnet mitt forbruk hva gjelder årvåkenhet eller svimlebyer, og dette har kun vært i kombinasjon med andre medikamenter som stilnoct og lignende. Familie og venner rundt meg har opplevd enkelte episoder hvor jeg har vært litt åndsfraværende og bpde de og jeg selv merker at jeg ikke burde delta i noen for for konkurranse innen hukommelse.

Så at min situasjon er noe jeg selv ønsker forandret mer enn noen andre burde ikke være så altfor komplisert for alle og enhver å skulle forstå, problemet er bare dette overformynderiet som man blir møtt med fordi en person er helt overbevist om at han er den "eneste" som kan dette. Når denne person ble møtt med spørsmålet om hvilken kompetanse han innehar fremfor de andre som har sett på saken har, da fikk jeg faktisk til svar at han hadde lest journalen og visste hva det dreide seg om........................... Nå har jeg bilsertifikat og føler meg selv som en normalt god sjåfør, men fordi jeg har lest en haug med bøker skrevet av diverse rally og racer sjåfører, så påstår jeg likevel ikke at jeg er i stand til å overta stolen til Solberg gutta.

Smerteklinikken blir nok helt sikkert skritt 2 eller 3 i den kommende prosess her hos meg, men først vil jeg gjerne få gi min fastlege en sjans til å fortsette på det som han har satt igjen hva gjelder testing av større doser morfinplaster. Da det som har blitt testet og er planlagt testet er nøye beskrevet av mennesker med svært god kompetanse innen smertebehandling. Det ønsket jeg har er jo selvsagt å skulle kunne droppe enhver form for tablett og kanskje bare skulle kunne bytte plaster en gang i uken eller to! Nå tror jeg nok ikke helt på dette enda da de store effekter har uteblitt.

Når det snakkes om erfaringer fra smerteklinikken leser jeg at det finnes gode og dårlige erfaringer blant dere her inne også, som er lik den oppfattning jeg selv har fått fra brukere. Noen mente at dette var helt perfekt for dem og de fikk hjelp veldig raskt til å finne en mer sunn og alternativ vei. Andre igjen har kommet litt ut i uføre igjen da behandling som gjerne fungerte greit tidligere ikke er tilstrekkelig lenger grunnet for mye forsøk og dermed irritasjon/plager som forsterker det som allerede er vondt. Nå tror jeg at flertallet får svært god hjelp via smerteklinikken og dens kompetanse, så jeg ser denne løsningen like velkommen som jeg har vært åpen for alle andre mulige løsninger på problemet.

Abstinenser er da noe man kan få av så meget, og selv er jeg dog avhengig av røyken (dessverre) og merker hvor rastløs jeg blir med en gang jeg vet at det blir mer enn 4-6 timer til neste gang jeg kan ta meg en pinne. Når jeg ikke får mine tabletter er det klart at jeg også merker lignende uro ved redusert dosering, noe kommer nok fra det fysiologiske og annet fra det psykologiske. Det er derimot liten forskjell på selve oppfattelsen jeg som person har av selve problemet, nemlig at jeg ikke får redusert smertene tilstrekkelig. Derfor har det vært i alle de foregående år at jeg har besørget meg lang tid i forveien med tabletter før sommerferie og andre tider hvor man normalt kan trenge noen uker ekstra liggende. Når jeg skriver at jeg har prøvd meg med slike dager inni mellom for å kunne stresse meg selv litt for å se hvor skoene trykker (avhengighet) ved redusert forbruk, så er dette nettopp for å kunne få tips tilbake fra dere andre. Selv har jeg brukt denne metoden som nevnt at jeg tar enkelt dager hvor man reduserer forbruket, men da også bevegeligheten. Så kan jeg gjerne holde det gående en dag eller to, men har aldri bevist holdt det gående i tre dager bare for å steste meg selv som du nevnte Marianne.

Nå har jeg ikke nok tabletter til å kunne klare meg lenger enn fredagen, selv med en rimelig redusert mengde. Nå er det dog IKKE redusert like mye som en viss lege mente at jeg skulle gjøre, noe som jeg mener ville være helt uholdbart. Når man har barn i huset er det en maks grense for hvor mye man vil utsette dem for også. Nå tenker jeg først og fremst på synet av at stefar som svetter som en marspangris i solen og som ikke orker noen verdens ting. Skulle problemene bli så store i helgen som jeg kan frykte at de vil bli får jeg heller få en nabo til å kjøre meg en tur på legevakten hvor de nok sikkert kan hjelpe på en eller annen måte.

Hei igjen Marianne og beklager blandingen av navn som ble gjort her, men nå er det ryddet opp. Personlig har jeg ikke noen følelse overhodet av å være sterk for tiden og det er vel mer slik at man føler seg mer sårbar enn noen gang. Nå merker man virkelig hvor lite som skal til for å virkelig sette meg totalt ut av spill. De som har det slik vet at tabletter styrer livet, men nå i dette tilfellet er det faktisk legen som styrer hele showet og det med jernhånd.

Tanken om at min egen fastlege skal få sjansen er fordi jeg har tillitt til ham og føler at han vet godt hva han driver med, nå var det han som fant ut at det var en nerveskade. Var innom legekontoret i dag og ville forsikre meg om at jeg har en time hos lege min på mandag og i tillegg hente journalen min. Så lett skulle det altså ikke gå dessverre, da de ikke ville gi meg journalen. Enda jeg forklarte dem at jeg gjerne skulle hatt denne for å kunne dokumentere saken ovenfor legevakten ved behov, men svaret var like ens, NOPE. Vet ikke helt hva jeg skal si lenger, men føler det det hele som en kjeeempe lang oppover bakke.