Behovet for smertestillende kom fra en skade for noen år siden hvor det er blitt påvist nerveskader (strekk) som resuklterer i konstant smerte/brennende følelse hvor det i tillegg forverres av all bevegelse. Nå har jeg brukt smertestillende i varierende gra i totalt seks år, og har da vært innom ALT som finnes av smertestillende tabletter. For mitt vedkommende har den kombinasjon som jeg bruker i dag vært den absolutt beste da jeg kan fungerer "relativt" godt i hverdagen. I min vurdering av hvilke og hvordan smertelindringen skal gjøres har jeg vært innom Rikshospitalet for hjelp av spesialister innen dette. Her er det blitt nevnt diverse alternativer som morfinplaster av diverse typer og en del andre mulige løsninger. Noen er allerede utprøvd uten hell og andre står for tur til å bli prøvd ut.
Så til sakens kjerne som er forbruket, som selvfølgelig er altfor høyt og gjerne skulle vært NULL (0). Når det dessverre ikke er mulig så har man fortsatt som tidligere for å kunne gi den beste form for smertelindring. Pr uke bruker jeg nemlig ca 100 stk Tramadol 50mg og 75 stk 200mg depott tabletter. Når så min faste lege reiste på ferie og jeg skulle hente mine ukentlige resepter begynte problemet, nemlig at den lege som sitter ansvarlig ved legekontoret NEKTER å skrive ut mine tabletter. Dette på tross av at han med egne øyne kunne lese gjennom journalen hvor det står klart at jeg henter reseptene mine hver eneste uke og har gjort dette på samme måte i veldig lange tider.
For å gjøre mye prat til en kort oppsummering skal jeg nevne at han da nå vil gi meg 20 stk av hver type for en uke fremover og dagsdose med oxycontin (10mg) a 2 stk. Så da mener han at dette burde være gode greier og at jeg burde kunne klare meg? Han satt faktisk og sa til meg at dette nok var et problem som var betydelig større enn at han kunne løse dette på en uke, men at nå SKULLE vi begynne. Jeg spør han da om han ikke ville mene at det kanskje burde vært bedre å planlegge en start "sammen" og ikke bare overkjøre meg totalt. Fortalte han også om det faktum at man IKKE skal droppe ned på et slikt antall tabletter i den grad han gjør. forskjellen her er nemlig: Før Tramadol 50mg ca 14stk og Nobligan depott 200mg ca 10 stk hver dag, mot hans: Tramadol 50mg ca 3stk og Nobligan depott ca 3stk hver dag.
Jeg trenger ikke en syvårig utdannelse til å forstå at dette blir feil, og når han da spurte meg hvordan helgen hadde vært hvor jeg forklarer ham at smertene er meget store og har et enormt ubehag så begynner han å si at han jo fra journalen hadde sett at det var snakk om en psykolog som skulle inn i bildet........... Dette mente han kunne være på sin plass da dette nok ville bli en tung prosess, og da aller helst for deg som skal gjennom den? Nå begynte jo jeg å se RØDT (holdt meg i masken) og spurte han hva han mente med dette. Jo han mente at et slikt forbruk helt klart nok måtte jobbes med både mentalt og fysisk. Hvorpå jeg sier mmeg enig med han og forstår at når man putter så kraftige gifter inn i kroppen så skal dem ut igjen også, men at jeg ALDRI har utvist noen form for avhengighets tendenser overhodet. Forbruket mitt har bygget på behov så lenge jeg har brukt tabletter.
Det ligger selvsagt mye mer bak dette, men får fylle inn mer senere da jeg nå er helt kaputt og ikke klarer mer akkurat nå. Håper de som ser dette kan se på det med åpne øyne og virkelig fortelle meg om det er meg eller legen som her tar seg litt for mye til rette om det kan sies slik?
Kan jo legge til her at jeg er 31 år gammel og før skaden var jeg en super aktiv kar som jobbet som leder, drev med dykking og hadde småfly som noen av mine gleder her i livet.




Norway












I tillegg er han heller ikke pasienten din og det er hårreisende for å si det
mildt! Hva du bruker og hvor mye, er er en privatsak mellom din fastlege og deg! Mange her innne bruker smertestillende, og at du skal trenge å forsvare din
medisinbruk overfor dette forumet skulle være helt unødvendig!Vi møter det nok ellers i rundt oss! Vi prøver alle her inn på å få hverdagen til å gå på ulike
vis! Det handler om å få en så god livskvalitet som vi kan, tross smerter og sykdommer!