Jeg har noen spørsmål, spesielt til dere med bekkenløsning, men om noen andre har noe å komme med, så er jeg takknemlig for det også.
Det er nå tre år siden jeg ble sykemeldt med diagnose bekkenløsning. (Jeg hadde også bekkenløsning under svangerskap i -95, men plagene var svært små etter fødselen. Jeg har hatt ryggsmerter etter dette, men jeg har ikke tenkt på sammenhengen mellom bekkenløsningen i svangersapet og ryggsmertene i alle årene etterpå).
Det jeg først og fremst lurer på er om det er noen form for behandling jeg ikke har prøvd ennå?
Jeg har:
* vært hos to fysioterapeuter (en masserte og en la vekt på trening)
* vært hos manuellterapeut
* vært hos homeopat
* fått akupunktur
* prøvd kopping
* vært på rygg-skole
* vært på opptreningssenter (prøvde rosenterapi, osteopati, yoga, avspenning, pluss diverse former for trening)
* trent i basseng, (nå også terapibad)
* vært til psykomotorisk behandling
Jeg tror at jeg har fått med det meste av det jeg har prøvd. Det meste som har gått på fysisk aktivitet har gjort meg verre, og det som har skulle vært smertelindrende har ikke hjulpet noe særlig.
En annen ting jeg lurer på er hvordan jeg kan få best smertelindring? Jeg bruker nå Aporex sammen med Paracet som smertestillende. Jeg har nå brukt denne kombinasjonen i snart et år, og jeg har lenge følt ( og sagt til legen ) at det ikke hjelper noe særlig lengre. Jeg tar nå nesten dobbel dose av hva som er foreskrevet.
Jeg føler også at alle de tilleggsplagene som kommer etterhvert, ikke blir tatt noe særlig på alvor. Jeg har klaget meg til psykomotorikeren om at jeg mister mer og mer kraft i armene og at fingrene mine blir stivere og vondere. At dette kan komme av at jeg er veldig anspent vet jeg, men likevel føler jeg at det er noe galt der. Jeg er også veldig hoven i både fingre og føtter. Man tenker jo både i retning fibro og andre revmatiske lidelser.....
Jeg føler meg litt som en hypokonder som leter etter nye lidelser, og det er slett ikke meningen. Jeg bare lurer på om noen har noen råd og tips å komme med?? Jeg klarer ikke helt å slå meg til før jeg vet at jeg har gjort det som kan gjøres, både for å stille riktig diagnose og for å gjøre smertesituasjonen best mulig.
Tolla









Astrid




Mosken