Yuku free message boards

Hei Hanne, ja så du er også igang med dette nå, det er jeg også. Ikke noe teori for min del, kun arbeidsutprøving.
Ferdig med uke nr 2 nå og er ikke helt fornøyd med hvordan ting har fungert. Det er ikke det at jeg blir presset fysisk som er det
største problemet, men mer det at jeg ikke vet hva jeg har å forholde meg til,og det sliter innmari psyksk.

På inntaksmøtet før jul virket alt så greit, men så får jeg en ny veileder når jeg skal begynne, og da syns jeg ikke den infoen jeg fikk
før jul stemmer med det som jeg får nå.
Måtte være borte en dag denne uka, og ga besjked både til attførings-veileder + arbeidsplass, og regnet med at det kunne jeg ta som egenmelding. Men, nei...det måtte gå 2 mnd. før man kunne bruke det, så egentlig skulle jeg ha hatt sykemeldig.
Dette stemmer ikke med det jeg fikk høre før jul, da forsto jeg det sånn som dere andre sier dere har det ved sykdom.

Jeg har hatt ett møte med veileder så langt, og det virker som hun forstår situasjonen min godt, har et rolig og intelligent vesen,
så jeg tror det skal gå bra å samarbeide. Men torsdag skulle vi ha møte, jeg var på jobb til 10 og regnet med at hun kom i 11-12 tida som sist, men da klokka begynte å nærme seg 1400, og ikke snurten av dama, så klarte jeg ikke lengre å være der. Det er ikke mulgiheter tl å legge seg ned, det er en travel sykehjemsavd, og jeg trodde hun var innforstått med at etter en 3 timer så er grensa mi nådd.
Har ikke hørt noe mer fra henne, så jeg vet ikke om hun i det hele tatt dukket opp.

Litt for uforutsigbart og usikker på hva som blir forventet av meg egentlig, har vel fått for lite info, ble bare kastet ut i det første uka, hun skulle egentlig ta i mot meg første arbeidsdag, men sykt barn forhindret henne, det er jo sånt som skjer.

Sykepleieren som jeg skal følge forsto ikke hvordan de har kunnet finne på å i det hele tatt plassere meg ved et sykejem, så måtte jeg informere henne om hva og hvorfor. Veilederen min ser også at dette ikke er liv laga, men det er en fordel om jeg holder ut, sånn at NAV får dokumentasjonen sin. Skal jeg bytte så må jeg begynne på nytt som andre her sier.
Så alle er nå innforstått med at jeg skal være der for å bevise at jeg ikke klarer det, reglene er sånn.

Skjønner jo at systemet fanger, men enn om NAV kunne ta tak i det jeg har av ressurser og spille på lag med meg, høre på idéene
mine og tanker og eraringer jeg selv har gjort meg. For jeg vil jo gjerne jobbe, og har konkrete idéer til hvordan jeg kan bruke sykepleieutdanninga mi på en måte som jeg kanskje kan klare.

Attførings-veilederen sa bare når hun fikk høre om mine idéer: " vi prøver å gjøre dette så kort som mulig, jo kortere jo bedre."
Så hun ser det absurde i situasjonen, heldigvis får jeg si, så jeg håper at om en 6 uker så er jeg ferdig med det.
Men da er jeg kanskje "ferdig "også. Kaster bort tid og energi som kunne vært brukt konstruktivt på å få meg penset inn på det jeg
har lyst til å holde på med og som jeg har en del kunnskap om.

Det var min erfaring, artig å høre hvordan dette fungerer for deg Hanne, ser du har positive erfaringer, og det kan jo tenkes at jeg vil sitte igjen med det også.
Litt greit at arb.utprøvingen kommer i en stressende periode med mye på hjemmebane, for det er jo sånn livet er, det er ikke statisk, ting skjer; men man må allikevel passe jobben sin selv om man har litt mange baller i lufta en periode, man kan ikke sykemelde seg hver gang ting hoper seg litt opp. Friske mennesker takler det, men jeg gjør det ikke, så det har jeg ihvertfall fått konstatert.