Yuku free message boards

Synes ofte jeg blir møtt med holdninger og forventinger om at jeg skal være ulykkelig, deprimert, trist og lei, frustrert og sint. Jeg har mine tunge dager, men stort sett så er eg glad og lykkelig.

Salto slik føler jeg det også, føler att jeg nesten må ha dårlig samvittighet for att jeg ikke kjeder meg når jeg bare er hjemme, og att ikke jeg er blitt helt sprø. For alle sier att det må jo være så forferdeligt å ikke være i jobb og så kjedeligt og "de"hadde sikkert gått på veggene. Og så sier de "og du Eli som er så sosial og alltid var så aktiv bla bla."

Og så må jeg forklare att hadde jeg vært frisk så hadde sikkert jeg kjedet meg og blitt sprø, men jeg er jo hjemme fordi jeg ikke klarer å gå i jobb og da blir det litt annerledes. og da gjør en det beste av situasjonen, første tiden savnet jeg jobb og koleger men etter en stund så går det over og en innretter livet sitt etter situasjonen en er i nå.
Har alltid hatt smerter så når jeg jobbet var det stort sett jobb og sofaen når jeg kom hjem, nå har jeg mer krefter til å gjøre ting jeg selv liker og vill for jeg vet jeg kan hent meg inn igjen og skal ikke på jobb dagen etter.
Så jeg gleder meg over mye, turen i Aboretet var en opplevelse både den dagen og mange dager etterpå når jeg så på bilder og laget ny profil med bildene på.
Det å kunne ta med min gamle mor og Tante gledet meg også for de ble så glade, Mor sa :denne turen hadde vi aldri tatt hvis du gikk i jobb Eli, og det stemmer jeg hadde ikke hatt ork eller krefter til det.
I morgen skal jeg til min datter og barnebarna og vi skal kose oss i hagen, er så kjekt. Kansje kan jeg hjelpe henne med å legge sammen noe tøy og andre småting, sist sorterte jeg en haug med sokker og det gjør meg glad å få hjelpe hun med noe. (Hun har og fibromyalgi.)

Etter flere år uten noe ferie pga ryggen og problemer med å sitte, så er jeg så bra nå att vi reiser på ferie igjen, så det gleder jeg meg over.
Og ikke minst att vi ar økonomi til å gjøre det, har ikke altid vært slik, man går jo gjennom epoker i livet som man kansje må velge billigst muligt når en ferierer og vi har reist mye med telt og primus.

Gleder meg også over å lære nye ting og liker utfordringer, når jeg da får ting til gir det meg veldigt glede.

Men så har en dager som er helt jæ.... men de glemmer en så fort når de er over så jeg nyter de gode dagene og glemmer de dårlige.

Men tror dette er en prosess en går igjennom og vi som har vært dårlig lenge og ikke er helt ung lenger har kansje lettere med å godta att slik er livet vårt. Jeg var tross alt i jobb til jeg var 47 år og jobbet siden jeg var 15 år minus noen år når barna var små for å jobbe da hadde jeg ikke krefter til pga smerter. Så jeg kan si att når jeg ser tilbake så synes jeg att jeg var heldig som klarte å jobbe så lenge som jeg har gjort med diagnosen fibromalgi og div annet. for det hadde jeg aldri trodd når jeg var 30 år, men jeg tok ett år om gangen og håpte på det beste.