Presentasjon!

RSS
Email

Author	Comment
esmereldet		#121	[url]	[-]
Posts: 23 05/13/08 20:53 Nordic Princess	Hei. Jeg fikk adressen til dette forumet på en stand for FM i dag jeg har brae vært treg og ikke lett etter noe som dette... Jeg er 33 år gammel og er alenemamma til verdens skjønneste gutt på 6 år. Går på attføring etter at jeg ble sykemeldt fra drømmejobben på lokalsykehuset for to år siden. Da hadde jeg hatt en RA diagnose i 8 år, og hadde stått på venteliste på time på Betanien i mange år. Da jeg endelig kom inn, to dager etter jeg ble sykemeldt, tok legen fra meg RA diagnosen og sa det var liten tvil om at jeg hadde Fibromyalgi. Jeg fikk et par ark i handa og ha det bra. Siden har jeg vært sykemeldt, gått til lege, vært på attføring, gått til lege, og skal nå tilbake til NAV, og skal til lege..... Hva som skjer vet sikkert fuglene bedre enn meg. Jeg sliter veldig med armene mine så det er så mye som ikke går så lett. Men når jeg sier på jobb at jeg har smerter og ikke klarer mer så føler jeg at det ikke er ok, selv om de sier det er ok. Latskapen lenge leve, sier det bak i hodet på meg. Føler meg sliten og trøtt uansett hvor mye jeg sover eller slapper av. Sliter med søvn og trening. Trenger solbriller nesten uansett vær. Har nesten konstant smerter, og ble faktisk litt forbanna når jeg så at jeg er beskrevet som mild FM. Det er hjemme det syns hvor sliten og utslitt jeg er og hvor mye smerter jeg har, ikke på jobb. Ok det ble mye om syk og svak og dårlig bak. Jeg er glad i å sitte på datan og har kontakt med de fleste vennene mine her hver dag. Er også skrekkelig glad i Harry Potter og sammen med en vennine skal jeg arrangere en Harry Potter leir til sommeren. Det er mye jobb det og men det er ikke så strikse tider som å ha en vanlig jobb Er glad for å ha funnet dette forumet og skal lese godt igjennom her. Ønsker alle en så god dag som mulig
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Marie72		#122	[url]	[-]
Posts: 11 05/20/08 08:56	Hei! Jeg er 35 år, gift og har fem barn (Jente-97, Jente-99, Gutt-02, Tvillingjenter-05). Bor i villa i Småland i Sverige. Elsker å holde på med hobby og handarbeide. Har vært dårlig hele livet og møtt litt av hvert fra legehold. Fikk ny lege -03 og motet meg opp til å besøke henne da ryggen holdt på å knekke meg. Hun var den første legen jeg har møtt som tok meg på alvor og undersøkte meg ordentligt. Og jeg gikk ut derfra med diagnosene Fibromyalgi, Migrene og Födoämnesallergi. I etterhand har jeg også fått diagnosen Kronisk Stressyndrom Etter det begynte snøballen å rulle og jeg får i dag behandlinger i form av fysioterapi, samtalsterapi og vi tester oss fram for å finne medicin som skal passe meg.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
hooked		#123	[url]	[-]
Posts: 2 06/10/08 00:43	Heipådere Jeg fikk meg en profil her for noen dager siden, og har jeg gjort det så kan jeg vel legge ut litt info om meg her også så blir man litt kjent med hverandre. Jeg er 42 år, i noen måneder til i alle fall. Jeg er alenefar for 2 gutter, en på 18 år og en på 15 år. Alenefar, ja det har jeg vært i en del år nå. Etter mange år i Vestfold valgte jeg og mine 2 sønner å flytte hjem til vår fødeby Ålesund. Jeg er forfatter av artikler/hefter/bøker innen slektsgransking. Jeg har siden 1996 jobbet mye med digital foto og video og fått lov til å være med på en rivende og spennende utvikling innen dette feltet. Ellers så produserer jeg nettsider og en del web-grafikk. Jeg har også drevet med kursing og foredrag innen fotobehandling og slektsgransking Jeg har som alle her noe å stri med. Jeg fikk diagnosen bechterew i 13-14 års alderen, fikk påvist leddgift i 1992 og har hatt meg "noen" operasjoner der i gården, har en insulinkrevende diabetes som de siste 8 årene har gitt meg nerveskader i begge beina (også kjent som brennende føtter) som går helt opp til knærne, og etter at jeg stoppet for fotgjengere i 1997 fikk jeg meg en solid nakkeslengskade da en 19 år gammel gutt ikke hadde lagt merke til at jeg hadde stoppet opp og resultatet ble at han traff bilen min i 70 km, de siste årene har jeg kjempet og slåss og vunnet 2 ganger mot kreftsykdom, men dessverre fikk jeg tilbakefall for 4-5 uker siden etter å ha vært igjennom 2 operasjoner, en ryggoperasjon og en øyeoperasjon som førte til at jeg mistet det meste av synet på det øyet samt 4 cellegiftkurer sist vinter. Nå venter ny operasjon11 juni og muligens nye cellegiftkurer, men jeg akter å vinne denne gangen også. Jeg har bestandig stått på og kommet meg etter mine operasjoner, er ikke typen som sitter og venter på å bli bra, jeg begynner å jobbe med å komme meg på beina igjen så fort jeg kjenner på kroppen at den tillater det, men har gått på noen smeller der også men ikke verre enn at det har ordnet seg likevel. Jeg er vel egentlig en gladgutt, og mine bekjente mener bestemt at jeg ikke eier bekymringer, det er vel kanskje ikke helt sant for jeg har nok en og annen bekymring jeg også, men jeg har de nok ikke så veldig lenge for jeg ser en løsning på alt, ingenting er umulig, det tar bare litt lengre tid å løse problemet, viss det er noe problem da Selv om det har vært mange år med sykdom så føler jeg likevel at jeg har hatt det godt, jeg trives likevel med livet. Det er så mye positivt som skjer rundt meg til at jeg kan gå rundt å være negativ. Nå vel, det var litt om meg.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
feria		#124	[url]	[-]
Posts: 35 06/10/08 15:27	Jeg er også ny her, så en presentasjon er vel på sin plass. Må innrømme at jeg har vært her inne og tittet i lengre tid Jeg er i midten av tjue-åra og har slitt med hodepine og nakkesmerter i alle varianter så lenge jeg kan huske. Har prøvd det meste av behandlinger, uten noen særlig effekt. Er nå i en utredningsfase, og har foreløpig ingen konkret diagnose, annet enn "kroniske smerter", mulig prolaps i nedre del av ryggen (med påfølgende nervesmerter nedover beinet) og tendinitt i begge armer. MR viser ingenting, så jeg er henvist videre til nevrolog. Har prøvd Lyrica uten særlig effekt, er inne i min andre periode med Sarotex Retard. Det startet like bra som forrige gang, men etterhvert avtar virkningen og akkurat nå føler jeg at jeg like gjerne kan slutte med dem. Paralgin Forte og andre "standard" smertestillende virker en sjelden gang hvis jeg er heldig. Men legen min er svært restriktiv, så jeg har gitt litt opp håpet om noen gang å bli smertestilt. Smertene slår meg helt ut, og det er vanskelig for meg å fungere i jobb. Har foreløpig redda meg på å jobbe turnus i helsevesenet, men så fort jeg har en full stilling med a4-arbeidstid så skyter fraværet mitt i været, og det fører med seg alle følelsene dere sikkert kjenner til. Det sitter så hardt i at jeg føler jeg syter bare jeg skal forklare situasjonen min. Derfor er det flott med et forum fullt av likesinnede!
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
trihalv	Litt om meg	#125	[url]	[-]
Posts: 97 06/10/08 16:49	jeg er ei jente på 28 år, gift og har verdens herligste sønn på 4 år:) Har en fantastisk famile og gode venner som alltid er der for meg. Før jeg ble syk var jeg aktiv håndballspiller, trener og friluftslivmenneske. Jeg elsker musikk,festivaler og teater. I 2002 fikk jeg hjernehinnebetennelse, og var dårlig i lang tid. I etterkant av dette fikk jeg problemer med energien, jeg ble fort sliten, og orket ikke lenger slike ting jeg var vant med å gjøre. Men som de aller fleste gikk jeg på jobb og prøvde så godt jeg kunne å følge opp mitt ansvar. I 2004 ble jeg gravid og allerede etter 6 uker ble jeg veldig dårlig,klarte ikke ta til meg næring eller væske selv da jeg bare kastet opp og var konstant kvalm. Jeg ble lagt inn på sykehus i svangerskapsuke 6 og lå der hele tiden ut, med noen pauser på gode dager. Jeg fikk da næring intraunøst, og prøvde å spise og drikke det jeg klarte vedsiden av. Legene kalte denne tilstanden for Hyperemises Gravidarium. Etter 9 tøffe mnd kom altså resultatet, en herlig liten gutt:) I etterkant av dette begynte jeg å bli veldig dårlig, jeg hadde mye smerter, ledd,muskler, rygg/bekken, og følte meg totalt utmattet.... Hadde da jevnilig kontakt med fastlegen og andre spesialister som mente at kroppen ville komme seg etterhvert, og de konkluderte da med at det var etterfølger av det tøffe svangerskapet.. I juni 2005 gikk permisjonen ut og jeg skulle ut i jobb igjen...jeg prøvde og prøvde,det var mye frem og tilbake med sykemeldinger. Til slutt sa legen stopp i mars 2006. Da begynte utredningen, jeg var på betanien hostpital,tok en haug med prøver og muskelbiopsi. Jeg ble sendt til nevrolog pga strålesmerter far rygg og bekken ned i høyre fot..De fant Noe på MR i nivå 4 og 5. I tillegg har jeg et bekken som har for store avstander i leddet, og det fører til ustabilitet som ikke kan rettes opp av stabilitetstrening av musklaturen.. Dette har vært en lang prosess, og mye venting og hit og dit..alle vet jo hvor mye slikt tar på. Nå skal jeg til Bergen Spine Center for og vurderes for kirurgi av rygg og bekken.. Nevrologene har satt en ME diagnose, og jeg har hatt utslag på et par blodprøver på leddgikt..Uten at dette betyr noe. Er ikke så oppatt av diagnosene, annet enn at jeg vil bli kvitt smertene som går vedlig utover livskvaliteten til min familie og meg... Ønsker ikke å være avhengig av store doser smertestillende daglig. Men det er klart at det er viktig med diagnoser i forhold til hva man har rett og krav på..Det vet vi vel alle hvilken kamp det og er, med alt trygdekontorgreine.. Jeg er nå over på rehabelitering...og håper på å komme meg til hektene etterhvert... pusen på bildet er en maine coon katt, eller bedre kjent som gaupepus...han heter sokrates og en en skikkelig kosegutt:) Det ble langt... Takk for et supert forum, stå på alle sammen:) Mvh Oi....fikk lagt det ut 2 ganger gitt...går litt fort i svingene noen ganger Last Edited By: trihalv 06/10/08 16:55. Edited 1 time.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
sisyfos		#126	[url]	[-]
Posts: 8 06/10/08 23:06	Hei! Jeg er en "jente" på 43 år. Da jeg var 19 år fikk jeg prolaps i ryggen, som invalidiserte meg i nærmere 3 år. Ble operert, og sakte, men sikkert bedre, og tilskutt oppegående (kunne sitte lenge tilogmed!)..Slet med medikamentavhengihet i 15 år etter dette (særlig benzo.=et helvete). Kom meg ut av det i 2000, og fikk opparbeida et ganske godt liv med kjæresten..Alt så ut til å endelig gå riktig vei .Inntil sommeren i 2005, da jeg plutselig fikk fryktelige nervesmerter i høyre ben. Etter dette har livet vært et smertehelvete. Igjen. Har hatt 3 perioder (på ca. 4.mnd.gangen), hvor jeg har blitt mye bedre, og kunnet gå uten krykker, og smertene var mer til "å leve med". Men så har det kommet tilbake (over natta, så og si). På det værste kan jeg overhodet ikke belaste benet på mnd.vis., sittet i rullestol, humper på krykker med uutholdelige smerter i beinet. Har muskelatrofi i legg/lår. Har blitt utredet på A-hus og riksen, og de konkluderer med "perifer nevropati" av ukjent årsak. Selv skjønner jeg ingenting. Det lever helt sitt eget liv, jeg rår overhodet ikke over smertene. Har trent i alle år,etter ryggoprasjonen, og elsker å gå turer, og å være i aktivitet, men nå kan jeg ikke gå engang. Umulig å trene, for det trigger smertene. Noe jeg blir gal av. Gikk lenge til behandlig på SMI, og de har sendt meg til Aker smerteklinikk for utredning av ryggmargstimulator(scs).Dette for at tens er det eneste som virker på disse smertene. Så nå venter jeg på at det skal skje noe derfra..Har vært der bare en gang, En surrealistisk opplevelse, forøverig, men... Blitt isolert og er fortvilt over være så plaget. Og tro meg: smerter smadrer psyken! Kjenner ikke meg selv igjen når smertene herjer. Man blir desperat! Håper å treffe andre, som kanskje oppleve noe av det samme. Utveksle erfaringer... Er ellers en oppgående person som liker å reise, lese, ri hest, trene, og ellers nyte livet..Har lært meg å ta en dag om gangen, for i det hele tatt å holde ut. Har ellers vært igjennom det meste som attføring, div.tiltak, og "trygdeterror". Men er nå uføretrygdet..Opplevd frustrasjonen med å ikke bli trodd (med ryggen i ung alder!) Er så lei av at alt skal være en kamp, når en blir rammet av noe sånt. Vel, dette var kortversjonen om meg.. Er sikker på at det kommer bedre tider, det må det.. Klem S
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
tainamor		#127	[url]	[-]
Posts: 6 07/11/08 18:20	Hei! Jeg er ei jente på 29år. Jeg bor langt inni skogen et sted i Telemark sammen med min kjære mann og 3 herlige sønner på 1,5år, 5år og 6år. vi har også noen dyr; bikkjer, katter, kaniner og en haug med akvariefisk. Jeg fikk diagnosen fibromyalgi for 3-4 år siden. Holder på å bli utrederet for en del mer, men de finner ikke noe særlig. Vært på MR og hos neurolog. Han vil jeg skal begynne på sarotex, så det skal jeg når jeg kommer hjem fra ferie. Jeg er også hypermobil. Sliter en del med smerter og stivhet i nakke, skuldre, armer, fingre, bekken og rygg. Har også i de senere år blitt plaget med hodepine og øresus. Jeg blir ofte ekstremt sinna og frustrert... mye pga at jeg egentlig er en person som elsker fysisk arbeid og som har mye energi inni meg. Men smertene stopper meg og jeg får ikke brukt den energien som er sperret inne i kroppen min. Jeg har søkt på rehabiliteringspenger, men har fått avslag... Har gått gjennom avklaringskurs 2 ganger.. og det har ikke gått så bra. Usikker på hva fremtiden vil bringe. Dette er vanskelig psykisk. Får ikke sykepenger heller, siden jeg har vært hjemme med små barn og bare vært på avklaringsjobbing.. så økonomien er dårlig. Har egentlig god utdannelse fra høgskole og universitet men... Jeg er veldig glad i hage/blomster. Og jobber på gode dager med dette. Det gjør godt for kropp og sinn På gode dager tar jeg helt av i jobbing. Det gjør godt.. men straffer seg alltid... håper jeg snart kan lære Håper jeg får vært litt her påforumet, og bli kjent med dere her. Det virker så trivelig
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
bubbel	ny her	#128	[url]	[-]
Posts: 24 07/17/08 11:26	Hei. Da har jeg kommet meg inn her også. Jeg er 32 år, 2 barn på 6 og 8 år. Bor på det vakre østland. Har astma, FM og nå den siste i diagnose rekken har jeg fått bekreftet kronisk bekkenleddsyndrom. Er utdannet kokk, vært gjennom YA og litt regnskapsfører, men etter press fra Nav , måtte jeg fort ut i jobb, og ble da kantineleder.... der ble jeg sykmeldet etter 2 mnd, og har nå vært sykmeldi siden mai.... det var litt om meg og min historie... Har masse jeg lurer på, så jeg blir nok aktiv med spørsmål her inne etter hvert.... ha en fin dag alle sammen
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Hilde		#129	[url]	[-]
Posts: 355 07/17/08 14:15	46 år ung og bosatt på vestlandet. Gift og har 2 flotte gutter som mer eller mindre har flyttet fra heimen og bor sammen (minstemann kommer hjem hver helg). Jeg fikk benkreft som barn og sliter med senskader etter kraftige strålebehandlinger. Har hatt 7-8 operasjoner som direkte følge av dette, samt at jeg har fått atrose i knær, hofte og ryggsøyle og sliter spesielt med 1 fot som er tynn og svak og til lite hjelp i hverdagen! 50% ufør, men har en flott jobb i de resterende 50. Har tatt videreutdannelse innen adm. og økonomi og jus og starter til høsten opp med mitt siste studium til en bachelorgrad. En "drøm" jeg har hatt i mange år og som ble satt ut i livet da jeg var helt borte fra arbeidslivet noen år på grunn av helsa. Studiene har jeg tatt på deltid og noen av dem via internett og har brukt MANGE år på å nå målet mitt. Har for det meste vært "heldig" med mine arbeidsgivere og i min nåværende jobb bestemmer jeg mye selv hvordan jeg legger opp arbeidsdagen min. Går som regel annenhver dag da jeg synes det fungerer best, - "fridagen" blir brukt til å hente seg inn slik at neste arbeidsdag beherskes.... Bor i enebolig m/hage, har rengjøringshjelp og en mann som tar SITT ansvar slik at hverdagen går noenlunde greit. Hytte på fjellet som blir altfor lite brukt da bilturer ikke er det beste for en som har problemer med å sitte over lengre tid. Er veldig glad i å lese (derfor er studier "midt i blinken" for meg), intressert i data og trives med å lære nye dataprogram, - heldigvis, da jeg er nødt til å lære meg dette i forbindelse med jobben min. . Går fast til fysikalsk behandling og trening 2 dager pr uke, samt at jeg prøver å gå mye turer. Akkurat nå har jeg fått mer trøbbel i kne/fot enn normalt slik at turene ligger "på vent". Blir sannsynligvis en ny operasjon og satser på at jeg igjen kan dyrke "turinteressen" min. Begynte å gå turer i 2002 etter min hittil siste operasjon og fikk da rett og slett et helt NYTT liv!! Har hund, men det er mannen min sitt ansvar. Selv om dagene ofte kan være "tøffe", helsemessig sett så synes jeg tross alt at jeg har et godt liv. Er så utrolig glad for at jeg har fått lov å fortsette dette livet, og prøver å ta vare på det så godt jeg kan.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
anita		#130	[url]	[-]
Posts: 51 08/05/08 12:45	Jeg syntes dette var kjempevanskelig, jeg vet ikke om det er her jeg skal skrive en presantasjon av meg selv
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
anita		#131	[url]	[-]
Posts: 51 08/05/08 13:30	Det ser nesten sånn ut som det her det er presentasjon.... Hei jeg heter Anita, jeg har akurat fylt 40 år. Jeg er gift og har to store jenter. Jobbet som personalsjef, men er nå 100 % ufør. Jeg begynte å få vondt i den ene siden av ansiktet for snart fire år siden. Legene fant ikke ut hva som feilte meg, men noen måneder senere fikk jeg hjernehinneblødning. Jeg ble operert på rikshospitalet, men de uutholdelige smertene i ansiktet har ikke gitt seg. Så jeg har fått diagnosen triggeminus nevralgi, som er en hovednerve i klem av en blodåre i hodet. Siden i fjor har jeg gått på epelepsimedesiner for å forebygge smertene, og jeg fikk spurt om noen litt sterkere smertestillende enn de du får kjøpt i butikken. Disse få sommerukene er jeg så og si smertefri, men hele høsten, våren og vinteren sliter jeg fryktelig med sterke uutholdelige smerter. Det er ikke riktig å være smertefri når varmen kommer, eller hvordan jeg forklarer smertene mine. Det stemmer ikke med Triggeminus nevralgi sier nevrologen på rikshospitalet, men på bildene fra MR kan det se sånn ut som jeg har det sier nevrologen. Jeg er veldig forvirra og veldig sliten av å ha vondt. Er ikke så lett å være positiv lenger, når jeg vet hva som venter meg når det begynner å bli kaldere, men jeg prøver. Har koset meg i sommer, skjøvet tankene til side.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
prillar		#132	[url]	[-]
Posts: 79 08/18/08 14:26	Hei alle sammen. Er innom dagligtråden hver dag og føler jeg "kjenner" dere alle uten at dere kjenner meg. Skal fortelle litt om meg og mine : Er 52 år, er gift og har en datter som straks er 19 år og som er i forsvaret. Litt (mye) rart å se lillejenta vår (1,56 høy) i militæruniform. Jeg har vel slitt med ryggen siden jeg var i 20 årene. Husker min første sykmelding pga rygg som varte i 8 uker. Legen sa da til meg at dette kommer du helt sikkert til å få igjen. Synd men han hadde dessverre rett. Ble avstivet i 97 og reoperert 2 år senere. Er varig ufør delvis på grunn av rygg og delvis pga et hjerneinfarkt. Dette har medført at jeg har mistet mange ord og evnen til å skrive riktig. Så dere får ha det i bakholdet om jeg skriver mye feil. Er nå i kø for utredning m t p operasjon av prolasp. Tror jeg pådro meg dette i f m et besøk i treningsstudio i april .Sliter med mye issasj smerter i tillegg til de "vanlige" ryggsmertene. Men har tro på at dette skal gå bra. Ellers har vi hytte på fjellet som er min store "lidenskap". Der finner jeg ro og bygger overskudd. Utrolig deilig å ha et sted å reise til i helgene og ferier. Dette var litt og meg, er det noe dere har lyst å spørre om så spør i vei.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
heani		#133	[url]	[-]
Posts: 3 08/18/08 21:21	Hei til alle! Jeg er 36 år og har bodd i Trondheim i alle disse år. De siste drøye to år har jeg vært mye sykemeldt, men har nå klart å komme meg tilbake til min jobb. Jeg jobber med forvaltning av boligselskaper og trives godt med det. I min sykeperiode så har jeg vært igjennom tre prolapsoperasjoner. Den siste var rimelig vellykket, men jeg sliter fremdeles med en del ryggproblemer. I tillegg til ryggproblemene så fikk jeg for et lite år siden diagnosen MS. Sliter en del med nervesmerter og har litt senskader av atakkene jeg har hatt. Detter var kortversjonen, men håper dere fikk et litte bilde på hvem jeg er.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
luci	presentasjon	#134	[url]	[-]
Posts: 13 09/13/08 12:30	Hei. Først må jeg få sende dere alle en varm klem, slik hjerte varme som jeg har opplevd her er skjelden kost å møte i dag. Som dere sikkert skjønner har jeg vært her inne ei stund og gjort meg litt kjent med dere, så nå er det kansje på høy tid å presentere meg. Er ei voksen "jente" på 42 år som har mye på hjertet. Bor som kinga27 også i mosjøen. Har en veldig snill samboer og ei flott stedatter på 24 år. Har ikke blitt velsignet med egne barn. Jobbet med salg og markedsføring inntil for 6 år siden da jeg ble utsatt for ei ride ulykke der jeg brekte ryggen og bekkenet. Fikk kort tid etter hjerte infarkt og ble bypass operert. Dette passet veldig dårlig da jeg skulle vært operert både i ryggen og bekkenet men så lenge det er liv er det håp. Er blitt temmelig isolert, så gleden var stor da jeg fant dere. Håper dere har plass til enda en smertepasient i forumet
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Bettan08		#135	[url]	[-]
Posts: 43 09/28/08 19:48	Hei jeg er ei dame på 45 år som kommer fra Lillestrøm. Har to sønner på 21 og 9 år fra tidligere forhold. Er forlovet og har en snill og god samboer. Mistet min mamma i 1998 (hun var 58år) og min pappa i 1999 (han var 59år) Så dette har vært tøft. Har slitt med ett stort savn og vært veldig deprimert. Har lenge gått på den såkalte "lykkepillen". Gått til psykolog og vært hos to healere. Jeg har også vært forsøkskanin hos en tankefeltsarbeider. Tankefeltsterapi er absolutt noe å anbefale. I tillegg så har jeg slitt med mye bihule problemer. Sliter med nakke og rygg. Slitasje i nakken og det samme med ryggen., samt en stor prolaps + mere. Har nå slitt med ansiktsmerter etter en operarasjon i 2006 pga skev nese skille vegg. Har bare fått store smerter i ansiktet etter dette. Har nå nylig begynt på Tegratol pga Trigeminusnevralgi som nå legen tror jeg har. Ellers så er jeg ei glad jente med mye godt humør. Liker å jobbe med mennesker, og har jobbet i butikk fra jeg var 18 år. Så jeg har jobbet meg oppover fra butikkmedarbeider til daglig leder,avd leder og butikk sjef. Syntes det er veldig trist å måtte si opp stillingen min som butikk sjef pga sykdommen min. Trist i det hele tatt å ikke ha en jobb å gå til pga sykdom. Men jeg går nå på kurs og har en praksisplass som jeg håper det skal gå bra med. Men ble nå sykmeldt igjen fra den praksisplassen fordi smertene ble værre. Men jeg skal prøve igjen.... Nå som jeg har vært sykmeldt i 1 år og gått på rehablitering i 1 år og går nå på attføring, så har jeg fått meg en hund. En cocker spaniel som nå er 21 mnd som jeg koser meg med og en tur venn. Han fikk meg til å blomstre litt igjen, så kom jeg meg mere ut også. Så er jeg opptatt av alternativ behandling. Det er mye mellom himml og jord som vi ikke vet om.... Så har jeg også lært meg å tenke positivt. DET ER VIKTIG Selv om det ikke alltid er like lett å tenke det med det samme da! Dette var litt om meg
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post

<< Previous Topic Next Topic >>

Yuku free message boards

Presentasjon!

Quick Reply