Nå har jeg omsider innsett at mine bekkenproblemer ikke vil gå over av seg selv og har bestilt time hos min fastlege i håp om at hun kan hjelpe meg videre.
Kort (eh... nei, det ble langt..) om meg:
Jeg ble gravid i august 2006 og allerede i uke 6 begynte jeg å kjenne bekkensmerter, uten at jeg visste hva dette egentlig var.
Innen uke 16 var jeg avhengig av krykker og etter uke 20 satt jeg i rullestol.
Likevel levde jeg i god tro om at bekkenløsningen og alle smerter ville bli borte bare dette barnet ble født, men hva visste vel jeg...
Nå er datteren min over 2 år gammel og jeg sitter her med et skralt bekken og store smerter fremdeles.
Smertene sitter dypt i setet, langs baksiden av lårene og ned til et ganske konkret punkt over kneet. Det kan også gå videre nedover benet til et ganske konkret punkt litt under midt på leggen.
Lysken og symfysen er også smertefulle hvis jeg får litt vridning eller gal belastning. I tillegg "popper" begge hoftene(?) når jeg går, men akkurat det er faktisk ikke forbundet med smerte.
Jeg har problemer med å sovne pga smertene - det er umulig å finne en ok stilling. Jeg kan ikke sitte på gulvet og leke med datteren min og skulle jeg finne på noe så dumt som å trille en handlevogn på butikken så ber jeg om å åle meg hjem.
For ett år siden gikk jeg til legen og ble henvist til MR og røntgen med få resultater;
Røntgen IS-ledd:
Noe sclerose i vifteform i nedre del på begge sider av IS-ledd, mistanke om osteitis condensans ilii. Også antydet sclerose inn mot symfysen hvilket kan representere osteitis pubis.
MR IS-ledd:
Som ved røntgen sees forandringer ved IS-ledd. Lavt signal ved sclerose inn mot leddflaten og til dels fettsignal og ødem lenger perifert.
Signalforandringene tyder på både kroniske forandringer (sclerose og fettsignal) og pågående forandringer (ødem).
Forandringene er forenelig med osteitis cendensans ilii.
Alt dette sier meg null og niks.. .skjønner ikke bæret, ingen aning. Og ikke visste legen min heller, som så skrev ut 600mg Ibux som smertelindring og mente at dette ville gå over av seg selv. Jeg fikk også henvisning til fysio, men brukte aldri denne fordi jeg trodde det var bortkastet...
Nå har jeg lest og lest (uten at det er imponerende mye stoff å lese fra...) og bestemt meg for å prøve legen igjen.
Håpet er å få en henvisning til Niels Gunnar Juel ved fysikalsk medisinsk poliklinikk på Ullevål og derfra komme inn i en behandlingsform som kan gi meg et normalt liv igjen.
I tillegg må jeg søke rehabiliteringspenger... får jeg ikke innvilget dette vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
To uker til legetime og jeg gruer meg fryktelig. Jeg føler meg unormal og hater kroppen min for ikke å klare å komme seg etter svangerskapet slik "alle andre" gjør. Jeg er redd for å bli avfeid og føle meg liten.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal introdusere ønsket om å bli henvist til Dr. Juel - kan man bare be om slikt?
Mange her har kanskje vært gjennom dette... er det noen som kan hjelpe meg? Tips? Hvor mye vet en "vanlig" fastlege om slike ting?
Jeg håper på mange gode råd og kanskje en solskinnshistore eller tre...
Mvh Lenore.




Mosken

når jeg skriver att jeg finner frem tråder får jeg de opp på
førstesiden her så det er lett for deg å se de, alle har vært ny her så bra du spør.

Norway
Tiddelidi