Yuku free message boards

Våre smerter og begrensninger kan vi ikke gjøre noe med. Likevel går livet sitt skjeve gang, og hverdagens krav er der om du vil eller ikke.

Jeg tenkte vi kunne dele litt om hvordan vi innretter oss, og hvilke hjelpemidler vi har, for å klare å fungere - i den utstrekning det er mulig. Kanskje noe du gjør/har kan være gode tips for andre.

Hva jeg gjør:

Jeg har et forholdsvis lavt funksjonsnivå. Stå, gå og sitte er problematisk for meg, og mye av tiden må tilbringes i horisontalen. Jeg er heldig å ha en hjelpsom mann, men han er bortreist halve året, og da MÅ jeg bare få ting gjort.

Først vil jeg si at vi har innredet alt slik at når noe må gjøres, så krever det et minimum av gåing for meg. Bare det å legge ting på rett plass på kjøkkenet hjelper mye. Det som man griper oftest til er samlet, slik at jeg ikke trenger å tråkke frem og tilbake.

Da vi kjøpte ny sofa, ble det mye prøvesitting/ligging før den rette ble valgt. Jeg har fått PC koblet opp på tv på veggen og har trådløst mus og tastatur så jeg kan ligge og skrive. Tidligere, da vi hadde pc på et annet rom, kunne jeg ikke bruke den til annet enn nettbank, da sitte og surfe ble en alt for smertefull affære.

Min tidligere besettelse med støv og rusk har jeg måtte legge av meg, og har nå et vaskebyrå som kommer hver fjortende dag og gjør rent for meg. Å bruke støvsugeren er en ikke-ting for meg. Rot gjør meg "gal" (heldigvis er podene ute av huset ). Siden jeg ikke klarer ryddeøkter, tar jeg alltid med meg noe når jeg først går fra et rom til et annet. På den måten får det ikke anledning til å hope seg opp.

Jeg har en klype til å plukke opp ting fra gulvet, og har søkt om å få en arbeidsstol så jeg lettere kan utføre arbeid på kjøkkenet, når jeg bretter klær osv. Jeg prøver å utføre én oppgave hver dag for å komme gjennom ting.

Bilen vi har er kjøpt etter jeg har prøvesittet/kjørt allverdens utgaver. Automatgir og cruisecontroll gjør at jeg ikke sliter meg ut når jeg en sjelden gang er i form til å kjøre. Vi har flyttet slik at jeg kan kjøre varene helt til døren og lesse dem inn rett fra bagasjerommet. Tidligere hadde jeg tre trapper å forsere, og var avhengig av å ringe en av podene mine for å få båret dem opp. Nå føler jeg en stor frihet ved å vite at jeg ikke er avhengig av at de har tid.

Jeg har lært meg etterhvert å kjøpe inn lettvinte middager når jeg er alene. Salatmat med noe salt attåt er, som oftest, mer enn godt nok for meg. Det koster å kjøpe lettvint og i små porsjoner, men heldigvis er det noe vi nå har råd til. Slik var det ikke da barna var små. Men innmellom lager jeg også store porsjoner med kjøttsuppe/lapskaus som kan fryses og taes ut på dager hvor formen ikke tillater matlaging. Det er mye annet som kan fryses også. Kjøttkaker i brun saus, stekt kjøttdeig, stekte kyllingfileet osv. Bare fantasien setter grenser, og man kan gjøre dette (eller få hjelp) på dager hvor formen tillater litt ekstra.

Samme med sengen - den er kjøpt etter uttallig prøveligginger. Den er høy på sokkelen, så det er lett for meg å komme oppi/utav, og madrassen er god for ryggen min.

Det neste på innkjøpslisten er en slik oppladbar støvsuger som jeg bare kan hekte av veggen og, i alle fall, få opp det verste av rusk som havner på gulvet. Da slipper jeg en tung støvsuger som krever at du må bøye deg for å koble i/av stikkontakten.

Jeg har også fått en ROHO-pute som, når jeg må sitte, avlaster trykket på ryggen.

Siden jeg tilbringer det meste av min tid hjemme, i stuen, har vi prioritert å innrede med farger og ting jeg liker å omgi meg med. Farger påvirker meg og mitt humør, og det er mer viktig for meg, som ligger her, å ha det trivelig rundt meg når det er dette som er livet mitt.

Jeg er avhengig av mange og myke puter til mitt rede på sofaen. Det blir dyrt å kjøpe de fineste dunputer, men det er viktig for meg at jeg ikke får noen trykkbelastning når jeg ligger. Nå venter jeg en spesialsydd saccosekk som jeg kan bruke under knærne alt. som underlag for tastaturet. den får jeg gjennom hjelpemiddelsentralen.

Å handle klær er alltid et problem for meg. Tråkking fra butikk til butikk er en umulighet, og det å stå i et prøverom og prøve klær er......en prøvelse. I stedet tar jeg meg helt ut to ganger i året, og fyller opp med det jeg kan tenkes å få bruk for det neste halve året.


Det var litt om mitt. Heldigvis har økonomien bedret seg med årene, så det er lettere for oss å gjøre tilpasninger, men selv den gang vi hadde dårlig økonomi og små barn, måtte vi ofte prioritere det som var nødvendig for meg. Barna fikk alltid sitt, og da fikk det så være at vi måte leve med gamle og arvede møbler. Garderoben var absolutt ikke "up-to-date" De få, fine plaggene jeg hadde ble brukt til de var utslitte.

Hvordan innretter du deg??