Jeg tror så absolutt på det ja. Det behøver ikke å være et menneske man har for livet, men like mye et menneske man møter i "natten".Og det behøver så absolutt ikke å være partneren din og antallet har null og niks å si. Noen par er som hånd i handske; det kan det også være med et menneske du møter i "natten"
Enkelte mennesker kan gjøre mere med deg/meg på en time enn andre gjør på et helt liv. Det har også noe med kjemien å gjøre.
Jeg har møtt mange mennesker i "natten" som vi kaller det for og det har satt sine spor både hos meg og de andre
Vi diskuterte dette emne en dag, Vi var en brokete forsamling både når det gjaldt sosial status, bo eller livsform. Diskusjonen varte i det vide og det brede, men vi var alle enige om at et møte i "natten" når behovet er hos begge parter så er det helt fantastisk (ikke snakk om sex) Man behøver ikke engang å treffe dette mennesket igjen pga alt var der og da
Andre mener at partneren deres må eller skal være sjelefrenden deres. Hvorfor det har jeg alltid lurt på
Jeg var overhodet ikke sjelefrenden til han jeg delte et langt ekteskap med og det var gjensidig, men at vi viste de aller fleste vanene til hverandre er noe helt annet.
Det å ha en sjelefrende eller flere handler like mye om å bli sett. At den andre ser den virkelige deg, ser det mennesket du er uten alle rollene dine. Hver eneste dag så kler vi på oss en rolle, enten det er partnerrollen, mamma rollen ,jobbrollen osv.
En sjelefrende tar deg som du er der og da uten spm





Norway


