Legeforeningen har nå lansert en ny utgave av Retningslinjer for smertebehandling i Norge. Disse er mer utfyllende og av et større omfang enn de første retningslinjene
Grundig arbeid
De nye retningslinjene er langt mer omfattende. - Flere spesialiteter er kommet med, som revmatologi og nevrokirurgi. Det er skrevet egne kapitler om smerter hos eldre, hos gravide og ammende, hos rusmiddelmisbrukere og om søvn og smerte. Artrosesmerter og inflammatoriske revmatiske sykdommer er også løftet frem. Områder som er vanskelige for klinikere, som barn og smerte, nevropatisk smerte og smerte ved langtkommen, ikke-helbredelig sykdom, er fortsatt med, forklarer Mellin-Olsen. I tillegg er strukturen endret.
- Først har vi fokusert på kartlegging og behandling av smerte, deretter tar vi for oss organiseringen av smertebehandling i Norge og kompetansekrav, forteller Bell.
Innen smertebehandling er det vanlig å skille mellom akutt smerte, for eksempel postoperative smerter, smerte hos pasienter med alvorlig langtkommen sykdom (palliative pasienter) og kronisk eller langvarig smerte.
Forsømt område
- Det er lenge siden det ble påpekt at alle universitetssykehus skal ha tverrfaglige smerteklinikker, men fortsatt er ikke alle i mål, sukker Bell. I tillegg er det ventelister ved alle smerteklinikkene.
- Også de siste fire årene har det vært slik at politikere sier de riktige tingene når mangler blir løftet frem i pressen, men det følges i liten grad opp av handling, istemmer Mellin-Olsen.
- I år har det kommet med noen punkter på blåresept-ordningen som er nyttige for flere grupper smertepasienter. Det er gledelig. Men det har også ført til økt press på smerteklinikkene, i form av etterspørsel etter søknader om refusjon. Disse må utstedes av spesialister, sier Bell.



