Yuku free message boards

Syskje og Titten:

Så glad jeg ble når jeg leste at dere får behandling!!! Og så bra at SiV ikke bare gir deg en kur og ferdig med det, men vil prøve ut forskjellige kombinasjoner.

Det er jo helt utrolig at det kun er SiV som driver og behandler borrelia på denne måten. Har vært i kontakt med nevrologen min som har snakket med infeksjonsmedisiner på Haukeland - og de ønsker ikke å følge meg opp fordi de ikke skjønner den behandlingen jeg får, og kan heller ikke anbefale den.

Nevrologen min er veldig ivrig påå følge meg opp - mistenker at det er mest for å få meg til å slutte med antibio. Lurer påå sende en mail til Brorson for å høre om det vil være noen ide for nevrologen min å kontakte en infeksjonsmedisiner ved SiV. Så kan han ihvertfall få høre at flagyl + oxytetra ikke er en ukjent kombinasjon lenger.

Nyt helgen og feire dere som får hjelp!! Det var så godt å høre!!! Og ja: dere kommer til å bli bedre. Hold ut! Stor klem fra sigrid

Ja, det er godt å høre at flere begynner å få behandling, etter å ha venta så lenge.

titten: du spurte hvordan jeg var på mitt verste. Jeg prøvde å svare i forgårs, men da rota det seg til sånn at det ble sletta - og jeg ble sur. Så et nytt forsøk idag!

På mitt verste så verka rygg, skulder, nakke, bein - kort sagt omtrent hele kroppen hadde en intens "influensa-verking". Beina ville ikke gå så veldig langt, og jeg var temmelig sløv. Hodet var tungt med press på bihulene i kinna og panne, og tankene ganske så surrete. Det eneste jeg var god for de dagene var å sitte inne og se på tv/ dvd.

Hadde også ofte en intens sitring i kroppen. Akkurat som om jeg hadde fått i meg mye kaffe. Og tankene surret i vei konstant - jeg var helt utslitt mentalt men fikk ikke sove. Kroppen kjentes som den var skikkelig stressa, sov et par-tre timer, drømte masse og våkna. I tillegg så fikk jeg noe helt syke greier mentalt; når jeg snakka med folk eller så på tv, så såg jeg også i tankene mine ett tastatur og hendene mine som prøvde å skrive det som ble sagt. Veldig stressende da jeg ikke klarer å skrive så fort som man snakker.

Jeg mista matlysten, ble nedfor og tålte lite motgang - følte at hele verden var i mot meg for den minste lille ting.

Hadde også veldig problemer med øynene mine - noe jeg fortsatt sliter med enkelte dager - blikket mitt "dirrer" veldig. Jeg kan lese en setning, men så midt i setningen så stopper blikket opp og jeg klarer ikke å lese videre fordi øyene/synet dirrer. Veldig merkelig og slitsomt.

Tror det var det? Det er så rart for i skrivende stund føler jeg meg ganske ok. Da glemmer jeg hvordan det er å være skikkelig dårlig. Det er da det er godt med gullfisk-hukommelse. Kan nyte de gode stundene maks fordi jeg glemmer de dårlige. Men kjipt når jeg er dårlig -da glemmer jeg de gode periodene. :-)

syskje: lykke til !!