Yuku free message boards

Quote:

---

Tilskudd hindrer muskelsvinn
Forskere har funnet et næringstilskudd som stopper muskelsvinn i sammenheng med lange perioder uten fysisk aktivitet.

Tapet av muskelkraft kan være et problem for folk som er innlagt på sykehus.

En gruppe forskere fra universitetet i Texas undersøkte prosessen ved å gi frivillige en flytende blanding av aminosyrer og karbohydrater.

Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism.

13 friske mannlige frivillige ble lagt til sengs i 28 dager.

Syv av de frivillige ble gitt drikken med næringsinnholdet tre ganger om dagen, mens seks andre ble gitt en placebodrikk uten næringsverdi.

Ved å måle muskelvolum og styrke fant forskerne ut at de frivillige som fikk drikken med næring opprettholdt den opprinnelige muskelmassen.

Medlemmene i placebogruppen mistet i snitt 300 gram muskler i bena.

De som fikk drikken med næring mistet også bare halvparten av muskelstyrken sammenlignet med deltagerne i placebogruppen.

- Vi syntes det var helt utrolig at deltagerne opprettholdt muskelmassen selv om de ikke brukte musklene i det hele tatt, sier forskningsleder doktor Douglas Paddon-Jones til BBC.

Forskerne tror et lignende tilskudd kan hjelpe eldre som skal ligge lenge på sykehus.

Det kan også være nyttig for astronauter som skal være lenge i rommet.

- Eldre mennesker har mindre muskler til overs enn oss andre, sier Paddon-Jones.

- Når de blir syke eller skadet og ender opp på sykehus for en lang periode mister mange av dem så mye muskler at de ikke kommer seg opp igjen.

- For mange kan dette tilskuddet gjøre en stor forskjell.

Forskerne planlegger flere undersøkelser for å bli sikre på at næringstilskuddet – alene eller i kombinasjon med korte spaserturer – kan redusere muskelsvinn hos eldre kvinner og menn som ligger lenge på sykehus.


Mozon.no, 12.09.2004

---

Quote:

---

Kosthold og smerte
Olav Albert Christophersen Anna Haug
Fra Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1219

Kostholdets betydning for inflammasjon og smerte er lite påaktet. I mange vestlige industriland er kostholdet kjennetegnet av et høyt forhold mellom omega-6- og omega-3 fettsyrer. Inntak av omega-3-fettsyrer fra bl.a. tran, rapsolje, olivenolje og omega-3-kosttilskudd vil gi redusert produksjon av eikosanoider og prostaglandiner, som påvirker leukocytter, C-fibrer og transmisjon av smertesignaler.
Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Langvarig bruk av Vioxx kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag, og legemidlet er trukket fra markedet over hele verden med umiddelbar virkning. Ikke bare Vioxx, også de andre selektive COX-2-hemmerne og ikke-selektive syklooksygenasehemmere (tradisjonelle ikke-steroide antiiflammatoriske midler, NSAID) har som hovedvirkningsmekanisme at de hemmer syntesen av prostaglandiner. Dette gir redusert immunsuppressiv effekt av prostaglandiner på leukocytter, minsket transmisjon av smertesignaler oppover i sentralnervesystemet og dempet C-fiberrespons på smertevoldende stimuli (1). Både smertesensibilitet og sekresjon av proinflammatoriske peptider, som for eksempel substans P fra C-fibrene, reduseres. Resultatet blir mindre nevrogen inflammasjon, med redusert stimulering av diverse leukocytter inklusive makrofager og mastceller (2, 3).

Det synes å være for lite påaktet av både leger og helsemyndigheter at prostaglandinsyntesen også kan hemmes via kostholdet. Forskjellige flerumettede fettsyrer gir ulike serier av prostaglandiner. Arakidonsyre (20:4 omega-6) er prekursor for 2-serien av prostaglandiner og tromboksaner. Eikosapentaensyre (EPA) (20:5 omega-3) er prekursor for 3-serien av prostaglandiner og tromboksaner. Fettsyrene konkurrerer med hverandre som substrater for syklooksygenasene. Eikosapentaensyre reduserer prostaglandinsyntesen fordi den reagerer langsommere. Den langkjedede omega-3-fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) (22:6) fungerer som en kompetitiv hemmer av omdanningen av arakidonsyre og eikosapentaensyre. Hvis arakidonsyre og eikosapentaensyre oksideres av 5-lipoksygenase, dannes ulike leukotriener (4-serien fra arakidonsyre og 5-serien fra eikosapentaensyre). De virker immunstimulerende og spiller en meget viktig rolle i forbindelse med allergiske lidelser, og 4-serieleukotriener er mer potente enn de tilsvarende 5-leukotrienene (4, 5).

I mange vestlige industriland er kostholdet i dag kjennetegnet av et mye høyere forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer enn det vi er tilpasset til gjennom evolusjonen (6). Dette har flere årsaker. Vi bruker mye margarin og planteoljer. De fleste margarinene og planteoljene, med unntak av linolje, rapsolje og mange olivenoljer, har et høyt forhold mellom omega-6 og omega-3. Videre har det skjedd forandringer i fettsyresammensetningen av en del husdyrprodukter (7). Alle grønne blader og gressarter har et overskudd av omega-3-fettsyren alfalinolensyre sammenliknet med omega-6-fettsyren linolsyre, mens kraftfôr (kornbasert) har et meget høyt forhold mellom omega-6 og omega-3. Husdyrproduktenes sammensetning (egg og kjøtt) påvirkes av fôrinntaket.

Det samme gjelder i menneskeorganismen. Når forholdet omega-6/omega-3 er høyt både i margarin, mange matoljer og husdyrprodukter, vil resultatet bli ubalanse. Hos en leddgiktspasient må vi forvente at dette vil føre til økt prostaglandinsyntese. Dette vil gi økt sensibilisering av C-fibrene og følgelig økt nevrogen inflammasjon og mer smerte. Erfaring med alminnelig enzymkinetikk tilsier at hvis man skal kunne oppnå tilstrekkelig hemming av prostaglandinsyntesen til at det kan være av praktisk verdi for smertepasienter, bør forholdet mellom omega-6-fettsyrer og omega-3-fettsyrer neppe være høyere enn ca. 2 til 1 (slik det er i rapsolje og mange olivenoljer). Dette vil for de fleste kreve en omlegging av kostholdet, med økt inntak av omega-3-fettsyrer fra for eksempel rapsolje, tran, omega-3-tilskudd etc. Ernæringspolitisk bør det arbeides for at forholdet mellom omega-6- og omega-3- fettsyrer i alle matvarer reduseres. Det vil innebære store praktiske utfordringer både for næringsmiddelindustri og landbruk. Men i motsetning til Vioxx vil dette ikke forårsake økt dødelighet. Tvert imot er det mange observasjoner som tyder på at det vil ha en beskyttende effekt. Jevnfør resultatet av Lyon-forsøket - det var en reduksjon i nye hjerteinfarkter på 70 % da et middelhavskosthold med olivenolje og rapsoljebasert margarin ble sammenliknet med den type kosthold som det tidligere har vært vanlig å anbefale for hjertepasienter.

---

Quote:

---

Urter er ikke bare til for å gi mattretter smak og lukt. Vi i Helseinfonett presenterer åtte mest vanlige grønne urtene som er på markedet. Vi vil se på hvilke helsemessige effekter hver enkelt har og ikke minst gi tips på hva de smaker godt til. God fornøyelse!

BASILIKUM (Ocimum basilicum)
Effekt: Ny forskning viser at ferske basilikumblad fordøyelsen og senker kroppens blodsukkernivå. Oljene i basilikumen er både beroligende og virker inn på humøret.
Bruk: Hell litt fin olivenolje over ferske basilikumblad og strimlet spagetti. Ta gjerne på litt parmesanost og du har et perfekt måltid.
Basilikumblad i olivenolje er en fin metode for å bevare bladenes aroma, selv etter den har dødd.

PEPPERMYNTE (Mentha piperita)
Effekt: Bladene har vært anvendt i over 2000 år, først og fremst for å lindre hodeverk og fordøyelsen. Ekspertene mener at en kopp peppermyntete og litt hvile når man har vondt i hodet er like effektivt som hodepinetabletter, men helt uten bivirkninger. I dag bruker man peppermynteolje i slimløsende middel og i kurer mot løs mage.
Bruk: Peppermyntens sterke aroma kan fort overskygge de andre smakene og bør derfor anvendes forsiktig i matlaging. Men det finnes knapt noe bedre eller ferskere tilbehør når det gjelder desserter som inneholder mørk sjokolade, som for eksempel sjokolademousse eller fransk sjokoladekake.

ROSEMARIN (Rosemarinus officinalis)
Effekt: En av de eldste medisinske urtene. Rosemarin er rik på oljer som kvikker opp nervesystemet og hjernen, blant annet minnet. Urten hjelper også mot fordøyelsesproblemer og den er med påå bryte ned fett. Akkurat som timian anvendes rosemarin i salver som er med påå lindre stikksår, småsår og eksem.
Bruk: I matlaging går rosemarin, salvie og timian ofte hand i hand, ikke minst når det gjelder klassisk krydring i retter med lam.

PERSILLE (Petroselinum crispum)
Effekt: Sterk urindrivende urt, som tradisjonelt blir brukt mot hevelse, PMS og urinlekkasjer. Bladene inneholder mineralene jern, fosfor og kalsium. I tillegg er den ekstremt rikt på C – og A-vitamin. Derfor kan denne urten være til hjelp i kampen mot forkjølelse og influensa.
Bruk: Man kan lage en salat som heter Tabbouleh som er en med påå berolige magen. Ta en stor skål. Ha i 5 dl hakket persille, 4 dl bulgurhvete, 2 ½ dl avrevne myntblad, 1 ¼ dl jomfruolje, ¾ - 1 dl citronjuice, 2 tomater og en finhakket løk. Sett skålen i kjøleskapet for et par timer. Server.

TIMIAN (Thymus vulgaris)
Effekt: I Tyskland er timian vanlig i naturmiddel mot hoste og timian-te er en kjent kur mot ond hals, rennende nese og fyllesjuke. Timianblad er også med påå lege sår og det hjelper visstnok mot fotsvette.
Bruk: Timian fremheves best i retter som kokes langsomt. Eksempel på det er supper og gryteretter. Timian er også godt i marinader til kylling og fisk.

Man kan også lage timian-te: Legg først fem blad, tørket eller ferske i en kopp. Hell opp i kokende vann og la den stå litt. Etter ca fem minutter er den ferdig, men ønsker du den ekstra sterk kan du la den stå i 10 minutter. Sil teen og drikk.

SALVIE (Salvia officinalis)
Effekt: Er en klosterplante som ofte blir kalt kryddersalvie. Planten har i mange hundre år blitt brukt til å stimulere intelligens, minne og konsentrasjonen. Dessuten er salvie antiseptisk, antiinflammatorisk og antibiotisk! Tygg på litt salvie hvis du har munnsår eller vondt i halsen. Man kan også gni litt salvie mot et myggstikk eller mot brenneslesår, noe som vil lindre smerte og stoppe kløe.
Bruk: Urten stimulerer leverens galleproduksjon og bidrar til å bryte ned fett i kroppen. Før du bruker bladene i maten bør du skylle de i varmt vann slik at man fremhever smaken. Passer bra til kjøtt.

FENIKKEL (Foeniculum vulgare)
Effekt: Før brukte grekerne denne aromatiske urten til å minske sultefølelsen. Fennikel er slimløsende, noe som bedrer fordøyelsen. Hele planten kan brukes i matlaging, men det er frøene som har den beste ”lindrende” effekten. Kokte frø er med påå lindre kolikk hos barn, og forebygge halsbrann hos voksne.
Bruk: Fennikel blir ofte brukt i krydret brød. Det samme gjelder i mange kjøtt – og fiskeretter.

ESTRAGON (Artemisia dracunculus)
Effekt: Stimulerer appetitten. Mild smak. Som te bedrer urten fordøyelsen og motvirker til forstoppning og søvnløshet.
Bruk: Estragon har en svak smak av anis og passer dermed perfekt til ris og grønnsaker.

Fra Hesleinfo

---

Quote:

---

Melkesyre kan aktivere vanilloidreseptorer på umyeliniserte smertefibrer. Fordi melkesyreproduksjonen i områder med liten oksygentilgang sannsynligvis avhenger av arteriell glukosekonsentrasjon som begrensningsfaktor, bør for høyt blodsukkernivå unngås hos smertepasienter.

Den praktiske konklusjon av dette er at de samme kostholdsråd som kan gis for å senke blodsukkernivået hos diabetikere også kan være bra for smertepasienter. Begrens inntaket av lettfordøyelige karbohydrater som sukkerholdige drikker, lyst brød, kaker og polert ris. Fysisk aktivitet kan også hjelpe til å senke blodsukkernivået

---

Quote:

---

Diabeteskost er vanlig sunn mat som alle har godt av å spise.

Maten bør inneholde:
* mye fiber i form av grove kornprodukter, mye grønnsaker og frukt
* mindre fett fra kjøtt og meieriprodukter og mer fett fra fisk og plantekilder
* mye karbohydrat, men lite rent sukker

---

Quote:

---

Karri mot leddgikt

Tidligere forskning på gurkemeie har vist at det gule krydderet har betennelsesdempende virkning, og eksperter ved Bristol University anbefaler eldre mennesker å spise en karri-rett om dagen for å dempe leddgikten.

Tester medisinen
- De fleste behandlingsmetodene av leddgikt går påå dempe smertene. Det interessante med dette er at det reduserer symptomene

Demper betennelser
- Vi vet at folk spiser ingefær på grunn av de betennelseshemmende egenskapene, så jeg kan forestille meg at det er pasienter som spiser karri litt oftere på grunn av gurkemeien, sier en talskvinne for den engelske leddgiktsforeningen da hun blir presentert for anbefalingene.

---