MOSKEN hadde en post om dette i Coping..jeg fant den interessant. Som sykepleier hadde vi mye om egenomsorg både i teori og praksis. Det er et veldig sentralt
begrep innen sykepleie. Å få pasienten til å lære å leve med sin tilstand så godt som mulig.Og å få med pasienten som en aktiv part i behandlingen, å ta ansvar
for seg selv..med hjelp fra behandlere selvsagt. Behandlere som tror på deg og dine smerter..tillitt er vesentlig.
Hva betyr det såå ha egenomsorg for seg selv..?
Å skaffe seg info om lidelsen sin er første bud..og såå vite om forskjellige behandlingsmåter. da kan man ha en dialog med legen sin..og vet at man selv har ting å foreslå..så føler man seg ikke så avmektig og prisgitt legen sin.
For å ta meg..jeg ser at marcainsprøyter hjelper Bodil litt..kanskje kan det være noe å prøve igjen for meg også. Jeg har også tenkt på topamax..der er jeg mer skeptisk..for jeg vil ikke ha de bivirkningene som Bodil fikk..men allikevel kan jeg muligens tenke meg å prøve dem.
Her har forumet vært til hjelp med utveksling av erfaring.
Dette er egenomsorg.
Videre prøver jeg å begrense aktiviteter som gjør meg dårligere..husarbeid og statiske ting.
trening er en annen form for egenomsorg..jeg gjør noe aktivt for muligens å bli bedre..jeg sa muligens![<img src=]()
" src="http://www.fms-cfsfriends.com/board4/lol.gif">
Når det gjelder mentalt...så prøver jeg ogsåå muntre meg opp på forskjellige vis..egenomsorg det også.
I morgen skal jeg til legen..da har jeg tenkt å foreslå både nye medikamenter og marcainsprøyter. jeg tar da aktivt del i min smertesituasjon.
Når det gjelder omgivelsene mine..så setter jeg av og til på meg en fornøyd maske..og biter smertene mine i meg..sånn at de skal synes det er ok å omgås meg. Jeg vil ikke miste flere venner enn det jeg har gjort. Egenomsorg for å beholde nettverket mitt.
Og noen ganger syter og klager jeg..må til det også..slippe ut frustrasjoner. Det gjelder å finne balansen.
Mange av dere gjør akkurat det samme som meg. Vi driver egenomsorg på høyt plan![<img src=]()
" src="http://www.fms-cfsfriends.com/board4/smile1.gif"> Jeg tok utgangspunkt i meg fordi
jeg kjenner meg bedre enn jeg kjenner dere andre.
Ikke for at jeg tror jeg er så fantastisk flink til å takle mine plager![<img src=]()
" src="http://www.fms-cfsfriends.com/board4/smile1.gif">
det viktige er at man prøver å ta kontrollen over situasjonen sin og ikke la seg overmanne av fortvilelse og håpløshet..ikke hele tiden ihvertfall..( svarte og dårlige perioder er ikke til å unngå innimellom.)
Vi har hatt en lignende tråd før..hvordan vi prøver så godt vi kan å leve med smertene og plagene.
Så dette er ikke noe nytt.
Denne artikkelen som Mosken referer til viser vel til at ved å være aktiv og tilpasse seg sin situasjon så får en det bedre.
Self-organizing har jeg oversatt med egenomsorg. Dekker det samme tror jeg.
Og i stedet for å oversette det som sto der, har jeg tolket artikkelen på min måte. fant bare abstract..har ikke lest hele artikkelen.
Hva betyr det såå ha egenomsorg for seg selv..?
Å skaffe seg info om lidelsen sin er første bud..og såå vite om forskjellige behandlingsmåter. da kan man ha en dialog med legen sin..og vet at man selv har ting å foreslå..så føler man seg ikke så avmektig og prisgitt legen sin.
For å ta meg..jeg ser at marcainsprøyter hjelper Bodil litt..kanskje kan det være noe å prøve igjen for meg også. Jeg har også tenkt på topamax..der er jeg mer skeptisk..for jeg vil ikke ha de bivirkningene som Bodil fikk..men allikevel kan jeg muligens tenke meg å prøve dem.
Her har forumet vært til hjelp med utveksling av erfaring.
Dette er egenomsorg.
Videre prøver jeg å begrense aktiviteter som gjør meg dårligere..husarbeid og statiske ting.
trening er en annen form for egenomsorg..jeg gjør noe aktivt for muligens å bli bedre..jeg sa muligens
Når det gjelder mentalt...så prøver jeg ogsåå muntre meg opp på forskjellige vis..egenomsorg det også.
I morgen skal jeg til legen..da har jeg tenkt å foreslå både nye medikamenter og marcainsprøyter. jeg tar da aktivt del i min smertesituasjon.
Når det gjelder omgivelsene mine..så setter jeg av og til på meg en fornøyd maske..og biter smertene mine i meg..sånn at de skal synes det er ok å omgås meg. Jeg vil ikke miste flere venner enn det jeg har gjort. Egenomsorg for å beholde nettverket mitt.
Og noen ganger syter og klager jeg..må til det også..slippe ut frustrasjoner. Det gjelder å finne balansen.
Mange av dere gjør akkurat det samme som meg. Vi driver egenomsorg på høyt plan
Ikke for at jeg tror jeg er så fantastisk flink til å takle mine plager
det viktige er at man prøver å ta kontrollen over situasjonen sin og ikke la seg overmanne av fortvilelse og håpløshet..ikke hele tiden ihvertfall..( svarte og dårlige perioder er ikke til å unngå innimellom.)
Vi har hatt en lignende tråd før..hvordan vi prøver så godt vi kan å leve med smertene og plagene.
Så dette er ikke noe nytt.
Denne artikkelen som Mosken referer til viser vel til at ved å være aktiv og tilpasse seg sin situasjon så får en det bedre.
Self-organizing har jeg oversatt med egenomsorg. Dekker det samme tror jeg.
Og i stedet for å oversette det som sto der, har jeg tolket artikkelen på min måte. fant bare abstract..har ikke lest hele artikkelen.
