Etter de tre første månedene, er mange restriksjoner borte (dette er selvfølgelig individuelt), og jeg kan bevege meg og trene stort sett innenfor smertegrensen. Da har min kirurg skrevet søknad om opphold, og i mitt tilfelle har jeg kommet inn på Cato-senteret etter et par uker! Det må sies at det er en relativt høy egenandel der, jeg betalte i overkant av 3000 kroner for 4 uker. Nytt i år er imidlertid at dette kan føres opp på egenandelskort 2, hvor grensen er 2500. Du får altså tilbake det overskytende på trygdekontoret.
Så litt om opplegget ved senteret.
Ankomsdagen får du tildelt rom (enerom på 28 kv.m med eget bad, telefon, tv, elektrisk justerbar seng med tempur-madrass), og du får informasjon om teamet du tilhører. Disse teameme er tverrfaglige, med fysioterapeuter, sykepleiere, idrettspedagoger,ergoterapeuter, psykiatriske sykepleiere, sosionomer og lege. Du får tildelt "din egen" fysioterapeut og primærkontakt (som er sykepleier). Disse skal du ha tett kontakt med under hele oppholdet. Fysioterapeuten utarbeider( i samråd med teamet og de opplysninger de har fått fra henvisende lege, samt undersøkelser som blir gjort av deg de første dagene) sammen med deg, opplegget for oppholdet. Dette opplegget justeres og forandres underveis, hver uke evalueres og ny ukeplan fastsettes. Hver uke har du også samtaler med primærkontakten din, om målsetting, formidling av kontakt til lege, sosionom ol. Det er veldig individuelt hva som skjer under oppholdet, her er det mange forskjellige brukere med veldig forskjellig behov. I mitt tilfelle hadde jeg egentimer med fysioterapeut hver dag, og jeg hadde mye bassengtrening, balanse- og styrketrening. Cato-senteret har et relativt ungt miljø, vil jeg si. Terapeutene er energiske, blide og flinke, og skryter av et godt arbeidsmijø, noe vi som brukere merker! Maten på senteret er veldig bra, det er ikke et sted å være på slanker'n...! Jeg er, som dere sikkert skjønner, veldig fornøyd med mine opphold! Jeg føler at jeg har hatt reell medvirkning på behandlingen, jeg har fått med meg mange øvelser og tips hjem, og jeg har fått nye venner! Det å kunne vie seg til den oppgaven det er å bli "friskest mulig", å ta hensyn til seg selv og kroppens signaler og å la trening bli dagens gjøremål mens andre tar seg av den "daglige tralten", var for meg et privilegium.
Håper dette var litt grei informasjon, man trenger selvsagt ikke være nyoperert for å komme på Cato-senteret, og kanskje noen her inne på forumet kunne hatt stort utbytte av et slikt rehabiliteringsopphold?
Laila



