Hva er slitasjegikt/artrose?

Slitasjegikt er en skade i brusken i leddene pga. skade fra annen brusk, ben eller forkalkning. Dette fører til smerte i leddene, stivhet og redusert bevegelighet. Slitasjegikt omtales også som Artrose eller forkalkningsgikt.

Artrose er den vanligste av de revmatiske sykdommene. Forekomsten øker med alderen, og mer enn halvparten av personer over 70 år har slitasjegikt.

Hva er typiske symptomer på slitasjegikt?

Ved artrose opptrer en skade i brusken, leddene blir smertefulle, stive og mindre bevegelige. Artrose er vanligst i hofter, knær og fingerledd. Deler av leddbrusken ødelegges og mister sin elastisitet. Over tid vil bensubstansen angripes.

Hos noen vil det være naturlig å betrakte artrose som en aldersbetingede forandringer i ledd. Men de fleste med artrose opplever tilstanden i aller høyeste grad som en sykdom, med daglige smerter, stivhet og funksjonsproblemer.

Hva kommer artrose av?

Det finnes flere typer artrose; Ved primær artrose kan ett eller noen få ledd være angrepet. Når mange ledd er angrepet snakker man om en generalisert artrose eller polyartrose. I tillegg til disse primære artrosene har vi sekundær artrose som er medfødt eller følger en annen sykdom.

Ved sekundær artrose er det en forutgående feilbelasting i leddet som er årsak til bruskslitasjen. Denne feilbelastning kan være forårsaket av en medfødt feilstilling, en tidligere skade eller tidligere sykdom i ledd. En vanlig årsak er at man er født med en grunn hofteskål som gjør at lang feilbelastning etter hvert fører til utvikling av artrose i hofteleddet.

Hos de fleste som får artrose kan man ikke påvise noen bestemt årsak. En ukjent sykdomstilstand i selve leddet er årsaken. Trolig er det en feil i bruskcellenes funksjon, men hva som starter eller utløser sykdommen vet man lite om.

Av og til ser man symmetrisk affeksjon av midt- og endeleddene i fingre og tcr samt CMC leddet i tommelfingrene. Denne tilstanden kalles polyartrose og sees oftest hos middelaldrende kvinner. Tilstanden er sterkt arvelig og glr ofte fra mor til datter. Denne type artrose er ofte assosiert med artrose av mellomvirvelleddene (fasettleddene) i kolumna, spesielt i cervikal og lumbalavsnittene. Hos eldre personer sees generalisert artrose dvs. artrose i mange ledd, man har en blandingsform av artrose som omfatter de tidligere nevnte typer. Generalisert artrose sees oftest hos kvinner over 70 lr. Ofte vil man i tillegg til i perifere ledd utvikle alvorlig artrose mellom ryggvirvlene noe som kan frre til utvikling av spinal stenose med affeksjon av ryggmarg og nerverrtter til frlge, noe som kan frre til nevrologiske utfall blde i armer og ben. Tidligere eller nlvcrende overvekt, inaktivitet, hry alder, samt diabetes mellitus er klart assosiert med utvikling av kneleddsartrose og hofteleddsartrose. Som regel er begge hofter og kncr affisert selv om det er sjelden man ser alvorlig sykdom bilateralt. Ved alvorlig bilateral artrose i hofter og kncr er pasienten veldig invalidisert.

Hva er symptomer og tegn på slitasjegikt i hoften?

Det utvikles gradvis smerter i lysken og fortil og på siden av låret. Smertene stråler ofte ned mot kneet. Smertene kommer ofte når man skal begynne å gå. De blir mindre intense etter at du har gått noen sekunder eller minutter, men blir så verre igjen etter en tids gåing. Mye belastning på bena øker plagene. Etter hvert utvikles det smerter i hvile og om natten. Ved nattsmerter er tilstanden kommet langt. Gangdistansen blir kortere, pasienten halter og må bruke stokk.

Hvordan diagnostiseres slitasjegikt i hofteleddet?

Startsmerter ved gange som blir bedre, for så å forverres ved fortsatt gange, er svært typisk for diagnosen. Ved undersøkelsen av hoften finner legen at bevegeligheten er nedsatt, særlig ved rotasjon innover og utover. Blodprøver har ingen betydning for å stille diagnosen. Røntgenbilder av hoften viser karakteristiske forandringer og bekrefter diagnosen.

Hvordan behandles tilstanden?

Hensikten med behandlingen er å lindre smerter og andre plager samt å bevare eller bedre funksjonen i hofta.

Kirurgi

Innsetting av hofteprotese (kunstig hofteledd) er det beste behandlingstilbudet til personer med plagsom slitasjegikt i hoften. Det er vanlig å skifte ut både leddhodet (på lårbeinet) og hofteskåla (i hoftebeinet) - det innsettes det en kaller en total hofteprotese. Det foreligger ingen kunnskap som med sikkerhet kan si når det beste tidspunktet for operasjon er. Muligens er effekten bedre ved tidligere operasjon enn det som har vært vanlig. Årlig utføres som sagt 6.500 operasjoner for slitasjegikt i hofteleddet.

Resultatene ved protesekirurgi i hoften er gode. Over 90% av de kunstige hofteleddene fungerer godt etter 10 år og cirka 80% av pasientene er fornøyde. Etter 20 år fungerer fortsatt 70% av hofteprotesene. Forbedret operasjonsteknikk gjør at inngrepene i dag er mindre enn før, det er færre komplikasjoner, man kommer seg raskere på bena etter inngrepet og sykehusoppholdene er kortere. Risikoen for reoperasjon på grunn av problemer med protesen ble i to studier funnet å være ca. 1% per år.

Etter operasjonen bør du følge et rehabiliteringsprogram. Varigheten av dette avhenger av dine behov, men ofte kan slik opptrening pågå i flere måneder etter operasjonen. Gjenopptreningen bedrer hoftefunksjonen. Tiden det tar før du oppnår maksimal reduksjon av smerter og bedring i funksjon etter innsetting av totalprotese, kan være opptil 12 måneder.

Fysioterapi

Fysioterapi er viktig både før operasjonen og etter inngrepet. Det er som regel en fysioterapeut som leder rehabiliteringen.