Hvordan har ditt møte med NAV vært?

RSS
Email

0 Kudo

Author	Comment
Allis61	Hvordan har ditt møte med NAV vært?		Lead	[-]
Administrator Posts: 6225 05/24/07 11:27 Alice Norway	Tags : nav, nav erfaringer, trygderett Etter mer enn 12 måneders sykdom, vil/har de fleste av oss kommet i en situasjon hvor vi må forholde oss til Nav på en eller annen måte. Ved å dele våre erfaringer, kan vi kanskje ha tips og råd til andre, eller få svar på noe vi lurer på osv. For mitt vedkommende er det så mange år siden jeg ble syk og kom over på uføretrygd, at mye har endret seg siden. Jeg ser jo at jeg har hatt en "enkel" gang gjennom systemet. Når jeg sier "enkel", mener jeg ikke enkel i den forstand at sykdom, tap av jobb osv var enkelt, det er kun i forhold til Trygdekontor (nå NAV) at det gjelder. Jeg gikk på, det som den gang het, medisinsk attføring i nærmere fem år før det ble innført strengere tidbegrensning og jeg måtte søke om uføretrygd. Jeg fylte ut en søknad og legen sendte sin erklæring, og jeg ble tilstått uføretrygd uten tidsbegrensning tilbakeregnet til 1990. Senere har jeg kun hatt én samtale om dette med en saksbehandler, da regjeringen hadde et prosjekt om å prøve å få flest mulig uføretrygdete tilbake i arbeid. Det ble mer et pliktløp enn en samtale, da både saksbehandler og jeg var klar over at noen utsikt til restarbeidsevne var ikkeeksisterende for meg. I ettertid har det vært søknader om grunnstønad, diverse hjelpemidler og refusjoner av ulike slag. Har så langt ikke hatt noen problemer med å få godkjenniner, men har i år merket en stor treghet i systemet når det kommer til utbetalinger. Ting som tidligere ble refundert i løpet av en 3-4 dager, kan nå ta opp til to måneder. Veldig ofte er det feil i utbetalingene, så det gjelder å følge nøye med. Men jeg har aldri opplevd å få noen informasjon om hva jeg KAN ha krav på. Har selv måtte finne informasjon ulike steder, for så å sende inn søknad. Jeg vet at det å bli syk i dag, for så å måtte "vandre" gjennom systemet er utrolig mer krevende og innfløkt. Har på nært hold kunne sett hvordan man kan bli en kasteball mellom ulike kontorer og saksbehandlere, utryggheten ved å ikke vite hvor fremtidig inntekt skal komme fra, men også lettelsen når man først får riktig hjelp og ting løser seg. Noen tips om hva du kan skrive om: Hva var ditt første inntrykk? Hvordan ble du tatt i mot? Fikk du den informasjon du trengte? Føler du at du har fått rettferdig behandling - at ble du tatt på alvor med dine problemer? Hvordan har søknadsprossessen vært når det gjelder Rehabilitering, Yrkesrettet attføring, TU eller Uføretrygd? Redaktørens tillegg: Mosken har oppdatert websiden sin om trygderegler! Last Edited By: Sunshine56 10/27/07 21:27. Edited 4 times.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Kinga27		#1	[url]	[-]
Posts: 1340 05/24/07 13:14 Baaaabooou Norway	Hei! Førsteintrykk av NAV: Mitt førsteintrykk var at :Jasså, du må ikke komme her og komme her. Vi skal få deg tilbake i jobb, det er vårt mål. Negativt, Hvordan jeg ble tatt i mot: Jeg følte meg så utilpass at jeg turte ikke si så mye. Følte meg forhåndsdømt av min første saksbehandler. Informasjon: Fikk skjemaer som skulle fylles ut men ingen veiledning om hvordan. Lite info om hva som kunne skje videre. Rettferdig behandling og å bli tatt på alvor med mine problemer: Saksbehandler sa at jeg var for ung til å være så syk at jeg ikke kunne jobbe. FM og bekkenløsning var ikke noe som skulle kunne hindre meg fra å komme meg i nytt arbeide. Kun min instilling som hindret meg. På den tiden var jeg totalt nedkjørt og kastet opp før alle møter. Jeg var livredd det store NAV-trollet fordi de så på meg som trygdemisbruker og hypokonder. Søknadsprosess for rehab, YA og TU var tung. Jeg måtte bytte lege og skaffe meg en som var med på alle møter fordi jeg ble overkjørt. De tråkket meg nesten ned i en psykose. Fikk mye støtte av min nye lege og fikk dermed igjen selvtilliten til å forlange å bli behandlet på en menneskelig måte. Det var ikke lett og jeg sliter fortsatt en del med å ta til tårene og føle meg mindreverdig. Tiddelidi Kinga27
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Petronella53		#2	[url]	[-]
Posts: 2246 05/24/07 13:29 Tutti-Frutti	: Ikke bli så dårlig at du trenger hjelp fra nav Saksbehandlerene/nav eier deg med hud og hår Du må vite alle rettigheter sjøl før du oppsøker nav-fordi nav kan ikke sitt eget reglement Gjør du som nav sier så skal det gå deg vel i denne verden Ikke stol på norsk postgang,det gjør ikke engan nav Jeg er ikke rettferdig behandlet av nav-det syns ikke engang arbeidsgiveren min navet i hjulet er ikke godt nok til at hjulet fungerer sånn som det skal Last Edited By: Petronella53 03/23/08 18:55. Edited 4 times.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
eli58		#3	[url]	[-]
Administrator Posts: 5070 05/24/07 14:03	Så var det meg og Nav da. Har både gode og dårlige erfaringer. De gode er att det aldri er satt spørsmålstegn om jeg var syk nok til å få verken rehabiliteringspenger i 2 år og heller ikke problemer med å få innvilget TU i tre år, Sikkert fordi jeg på disse 3 årene var igjen om tre operasjoner som var lang rekonvalesent på., Har og en fantastisk fastlege og revmatologi som hele tiden har støttet meg. Gikk og igjennom arbeidsprøving på annen arbeidsplass i samme bedrift uten att det fungerte, så jeg hadde vert igjennom alt det NAV vill att en skal prøve. Etter arbeidsutprøving og evaluering fra meg og arbeidsgiver, fikk jeg søknadspapirer i posten med beskjed om å søke ufør, da heller ikke NAV arbeid hadde noe tro på videre arbeidsutprøving foreløpig. Fra søknaden ble sent til TU var innvilget gikk det 5 dager. De dårlige erfaringene med NAV er att det er omtrent umulig å få snakke med saksbehandler på telefon eller de ringer ikke tilbake slik som de skal ,har ventet på telefoner fra saksbehandlere som har sluttet hos NAV uten att noen har gitt beskjed om det til meg. På 3 år hadde jeg 4 saksbehandlere og liten oppfølging, var på to møter på tre år. Jeg fikk rehabiliteringsvedtak bare 2-3 mnd i slengen og hadde tidsfrister jeg måtte overholde for å sende inn nye legeerklæringer. Men tror ikke jeg en gang fikk vedtaket om forlengelse av rehabiliteringspenger før etter att det siste vedtaket gikk ut,, så ble forsinkelse på utbetaling ofte. Nå har jeg gått på TU i tre mnd, og brevet fra Nav om innvilget TU står det att jeg skal bli innkalt til ett møte med saksbehandler innen 3 mnd, men har ikke hørt noe jeg ,ikke ringer jeg de heller ,får jo ikke tak i de uansett he he
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
groa1		#4	[url]	[-]
Posts: 760 05/24/07 14:53 Hønemor	Har en kjempe god erfaring med Nav jeg da. heldigvis. De har vært veldig hyggelige og hjulpet meg hele veien. Har gitt meg beskjed om hva jeg har krav på og hvordan jeg kan gjøre ting. Har fått sjemaer i hånden, med konvolutt med adresse på slik at det ble lettere for meg å sende de avgårdet. Ingen problemer eller noe tull i det hele tatt. De stilte til og med spørsmål om hvor lurt det er for meg og fortsette i barnehagen , om jeg ikke heller burde omskolere meg slik at jeg kunne fått en annen jobb. Så jeg har bare positivt å si om Nav, men jeg er nok ikke så dårlig som mange andre slik at jeg er jo på vei tilbake til jobb. Jeg regner med at de ser det som positivt. Må legge til at jeg har godtatt det som de vil jeg skal gjennom uten sprøsmål og vært veldig positiv til alt de har foreslått. ( men igjen, jeg er jo "ny" i dette gamet enda)
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Allis61		#5	[url]	[-]
Administrator Posts: 6225 05/24/07 15:56 Alice Norway	Så ulike erfaringer innenfor samme system!! Burde ikke vært mulig. Petronella du må jo ha vært maks uheldig. Får virkelig håpe at det ordner seg for deg. Den nye ordningen med felles sentral var vel ment at man da skulle lettere kunne få svar på enkle spørsmål, for så å bli satt over til rett sted der det var nøvendig - lette byrden på saksbehandlerne og gjøre det enklere for oss. I stedet har jeg også erfart at de har gjort seg nærmest utilgjengelige. Lange forklaringer må til før man blir forsøkt satt over, og når de først gjør det, så er det ingen tilstede for å svare. At de ringer tilbake er dessverre en sjeldenhet. Jeg lever fremdeles i håpet at dette er innkjøringsvansker, men som klient er det vanskelig å følge egne saker, når de skal deles opp i biter. Den delen skal til et kontor et sted i landet, og en annen til et annet, og det tredje skal løses på det lokale kontor. Den ene hånden vet ikke hva den andre gjør. Jeg har også skiftet kommune ved årsskiftet, så hva som skyldes lokale varianter, og hva som skyldes nytt system er jeg jammen ikke sikker på.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
beritso		#6	[url]	[-]
Posts: 1016 05/24/07 16:36 Fru Ugle	Nei dessverre Alice så har nok ikke Petronella vært maks uheldig Hun er bare, som meg, så "heldig " å bo i en kommune som er best i klassen når det gjelder å få folk tilbake i arbeid! Flott det i og for seg, men ikke når man nesten bokstavelig talt går over lik for å oppnå en slik anerkjennelse fra høyere hold. Min historie er et speilbilde av Petronellas! Hver gang det kommer et brev fra NAV får jeg en psykisk reaksjon og gråter og kaster opp. Har også opplevd å bli gjort til løgner og miste daværende trygd. Den jobben jeg nå har måttet slutte i, ble jeg i sin tid attført til. Ville jobbe, selv om daværende trygdelege "ikke så hva jeg kunne brukes til i arbeidslivet" Møter aldri til møte alene i redsel for at det jeg sier igjen skal gjøres til løgn. Likevel klarer de å gjøre feil i saksbehandlingen. Får brev fra samme saksbehandler der det står helt motsatte uttalelser i to brev som er sendt samtidig! Nåværende trygdelege uttaler seg negativt til at jeg skal få 100% TU, men vi har aldri møtt hverandre Måtte vente på min 50% TU i 6 md uten inntekt av noe slag. Alt jeg vedlegger av spesialist uttalelser og andre attester blir mistenkliggjort. Fastlegen min ba meg legge ved siste spirometri (astma) måling som var meget dårlig. Men NAV skriver: "Hun sier hun visstnok har astma" Slik kunne jeg fortsette i det uendelige!!! Var hos psykologen min i dag og vi snakket om NAV. Merker at hun nesten har vansker med å tro det jeg sier selv om hun har lest alle brev de har sendt!! Glad jeg har henne som støttespiller i denne prossesen! Og ikke å glemme min kjære "sjef" (mannen min ) som står på for meg og løfter meg opp hver gang jeg bare har lyst til å legge meg ned og gi opp! Hva som er værst? Det å føle at du blir mistrodd og mistenkliggjort hele tiden! I perioder tør jeg nesten ikke bevege meg utenfor døra - er nesten aldri på kjøpesenter lengre. Tenk om noen så meg!! Hun kan da ikke være mye syk som rusler rundt her, føler jeg de sier. Men hvem ser meg de dagene jeg ikke kan bevege meg og smertene tar helt overhånd?? En annen tråd handlet om selvfølese - begynte å skrive om hvordan min selvfølelse gradvis blir revet i stykker i denne prossesen med NAV. Det var for sterkt å sette ned på papiret så det måtte jeg la være! Berit S.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
eli58		#7	[url]	[-]
Administrator Posts: 5070 05/24/07 16:58	Petronella og Berit dette er veldigt sterkt å lese,jeg sjønner jeg har vært veldig heldig som har sluppet å bli tråkket på slik som dere har blitt gjort. Stå på begge to,dere er flotte damer begge som jeg setter stor pris på her inne på forumet. Last Edited By: eli58 06/17/07 13:31. Edited 1 time.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Petronella53		#8	[url]	[-]
Posts: 2246 05/24/07 18:34 Tutti-Frutti	Last Edited By: Petronella53 03/23/08 18:56. Edited 1 time.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
beritso		#9	[url]	[-]
Posts: 1016 05/24/07 19:31 Fru Ugle	Ja, nettopp slik er det - livet er på vent! Har de siste dagene bestemt meg for å prøve å ta tilbake livet mitt uten å ha dårlig samvittighet fordi jeg har gode dager og gjerne vil bruke dem til noe hyggelig Derfor dro jeg på DISmøte igår - tenkte at der kjenner ingen meg som kan "sladre" til NAV. Det er jo det som er så sykt! Disse menneskene har jo jobb pga av oss - egentlig burde de være takknemlig fordi vi er til Ingen ser de tårene som gjør Akerselva og andre elver salte - våre tårer! Hvem vil være syk? Ingen normale mennesker gir frivillig avkall på jobb, økonomisk tryghet og et sosialt nettverk. Gjør de det så er de jo virkelig syke Takk til deg, Eli for gode ord og til alle dere andre for at dere er der for oss! Det at vi kan støtte og oppmuntre hverandre er selve grunnstenen i "Friends international Support" Vi er der for hverandre Berit S.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
nullfire		#10	[url]	[-]
Posts: 180 05/24/07 19:47	Så var det nav ja. Har inntrykk av at det er veldig personavhengig. Hvem du møter. Jeg flyttet for et halvt år siden og var veldig spent på hvordan jeg skulle bli tatt imot hos nav her. De kjente jo ikke meg og min historie. Det begynte med at min saksbehandler innkalte meg til et møte. Veldig positivt. Jeg synes det er lettere å snakke direkte enn å skrive brev o.l. Og hun har hele tiden fulgt opp slik at jeg har fått pengene mine når jeg skal. På grunn av omorganisering i nav, fikk jeg nye saksbehandler. Hun ringte og avtalte møte med meg, nav arbeid og nav trygd. Jeg var innstilt på å søke om rehabiliteringspenger igjen, men de forklarte at smertelindring ikke ble regnet som behandling. De anbefalte meg å søke TU. På den måten ville jeg også få mer ro og forutsigbar økonomi. I går kveld ringte legen min for å prate om hva hun skulle skrive i legeerklæringen. Hele veien (etter at jeg flyttet) har jeg blitt spurt om hva jeg ønsker. Det virker kanskje rosenrødt, men det er så all right at systemet fungerer som det skal. Jeg har blitt møtt med respekt og forståelse. Jeg håper og tror at det vil fortsette. Dette systemet er jo ment å fungere likt over hele landet. Det er jo tydelig at slik er det ikke. Der jeg bodde før, var det både og. Jeg opplevde at en saksbehandler på trygdekontoret nesten ikke ville snakke med meg for hun trodde jeg skulle søke TU. "Og det er det nesten ingen som får" sa hun. Den gangen ville jeg prøve meg på attføring, men hva om jeg trengte TU da? Og nå var det nav trygd som måtte overbevise meg om å søke TU! Jeg skulle gitt hva som helst for å være i jobb. Det hadde betydd mye både sosialt og økonomisk. Derfor er det desto viktigere at jeg blir behandlet med respekt fra nav. Vi skal ikke behøve å stå med lua i hånda. Jeg forstår jeg har vært heldig. Skulle ønske alle dere andre fikk oppleve det samme. For det er så utrolig viktig. Ikke gi opp! *Hanne*
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Allis61		#11	[url]	[-]
Administrator Posts: 6225 05/24/07 23:08 Alice Norway	Ja - det blir et paradoks når det system som er til for å fange en opp når livet går ned i en bølgedal, ender opp med å holde en nede - ja kanskje også dytte en helt under. Noe er fundamentalt galt, hvis det er slik at alt koker ned til at det blir person- og stedsavhengig. Kanskje det er viktig for oss å få diskutert det i et forum som dette - både gode og dårlige erfaringer. Gjenkjenner man noe av det man har opplevd også hos andre, kan det være en bekreftelse på at det ikke er enselv det er noe galt med. Selv om jeg har vært "heldig", så skriver jeg det i anførselstegn. Rosenrødt og tårefritt vil det aldri bli å søke seg bort fra arbeidslivet og akseptere et liv med sykdom. Som 29 år gammel, så var det ikke akkurat noe løft for selvtilliten at selv med kun tørre fakta på papir, var det ingen som mistenkte at det var en rest av "nytte" (arbeidsevne) igjen i den unge kroppen. I stedet ble det et kjapt pennestrøk og vekk me'a.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Petronella53		#12	[url]	[-]
Posts: 2246 05/25/07 06:02 Tutti-Frutti	Ingen går igjenom nav systemet uten tårer Allis,og klart det måtte være råtøft å kaste inn håndkle som 29 åring,en kvinne i sin beste alder med småunger som også krever sitt. Heldigvis så var systemet der for deg da du trengte det som mest Arrene vi får og har fått i møte med helsenorge og nav, kan ikke de få gro? ,de er nesten grodd igjen så blir de åpna igjen uten bedøvelse, og det er ikke riktig. Samtidig så har de aller fleste mennesker en fantastisk egenskap og den heter glemsel, Vi henger enkelt og greit nav lakenet ut i sola og det bleknes etterhvert som sola tar tak, og tilslutt klarer vi ikke å huske akkurat den vonde nav-følelsen-- før neste gang , Det er overlevelses innstinktet til mennesket , som er en så fantastisk egenskap, som gjør at vi klarer å holde hodet over vannet og svømme videre Petronella Last Edited By: Petronella53 05/25/07 06:08. Edited 1 time.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
beritso		#13	[url]	[-]
Posts: 1016 05/25/07 08:05 Fru Ugle	Det var de siste ordene Petronella skrev som fikk meg til å tenke på et dikt datteren men skrev da hun var 14 år gammel. Det handler vel egentlig om hvordan venner kan svikte, men følelsen av å bli sviktet "med brukne årer" er gjennomganngsmelodien for alle oss som føler møte med NAV har ført oss ut i en hengemyr vi har vondt for å komme oss opp av. Men se hvilken optimisme som kommer fram i de siste linjene!! Det gjelder å holde seg flytende - til slutt når vi land! Å drukne er ikke noe alternativ!! Dette diktet har en venninne av meg brukt mye i et anti mobbe prosjekt hun drev for noen år siden og nesten alle kjenner seg igjen i det! Lykke til alle sammen - ta på redningsvesten (forumet) og svøm videre! I dag synes hun selv diktet er veldig barnslig, men jeg fikk lov å bruke det En Øde øy Berit S.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
muskelknuten		#14	[url]	[-]
Posts: 1525 05/25/07 08:06	Min erfaring med Nav er utelukkende positiv,,,og eg har gått inn og ut dørene der i årevis. Eg trur det beror veldig på korleis ein sjølv opptrer. Viktig å være positivt innstillt i utgangspunktet i allefall. Det gjeld jo forøvrig i dei fleste sammenhenger. Men at det finns drittsekker der, ja det er eg ganske så sikker på. Eg møtte ein slik ein i skranken ein gang, gikk 5 skritt bakover og ringte fylkestrygdesjefen og ba om å få tilsendt eit klageskjema. Dettte gjorde eg mens han i skranken hørte på. NB: Han fikk 1 advarsel før eg ringte. Det nytter å seie ifra!
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
beritso		#15	[url]	[-]
Posts: 1016 05/25/07 08:10 Fru Ugle	Her er diktet, håper jeg!! En Øde øy Berit S. Last Edited By: beritso 05/25/07 08:29. Edited 1 time.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Petronella53		#16	[url]	[-]
Posts: 2246 05/25/07 08:30 Tutti-Frutti	At vi skal være positive i møte med nav og andre -selvfølgelig Muskelknuten. I den bydelen jeg bor i så er det ca 42000 innbyggere- og rundt 750 årsverk,så det er ikke småtteri,vi er jo en by i byen ikke sant.Forholdene er store- at for å kunne klage eller komme fram med en klage på en person i systemet er lik null, de beskytter hverandre alle sammen.Bor man på et lite sted så er alt mere gjenomsiktig-med alle ulempene det fører med seg. den bydelen jeg bor i har det minste antallet av uføretrygdede i hele Oslo,så de gjør alt for å holde sin sti ren Petronella
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
beritso		#17	[url]	[-]
Posts: 1016 05/25/07 08:30 Fru Ugle	Gir opp! får ikke til å kopiere det inn her Berit S.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
eli58		#18	[url]	[-]
Administrator Posts: 5070 05/25/07 08:31	Eg trur det beror veldig på korleis ein sjølv opptrer Eg tror faktisk att de fleste opptrer posetivt uten at det hjelper ,treffer du på riktige personen så hjelper ikke det hvor posetiv du er. Og hvordan de holder tidsfrister og ikke ringr tilbake og ikke har peiling på hva de driver med,kan jo ikke noen av oss gjøre noe med. Men som noen skrev tror jeg det varierer veldigt fra kontor til kontor,og fra saksbehandler til saksbehandler. Og ikke minst hvilken diagnose en har,har en en diagnose som en kan måles på blodprøver eller funn på rønken stiller en lettere enn hvis en er uten diagnose,som muskelsmerter ets Jeg fikk mye større aksept for plagene mine når de ser jeg har vert igjennom flere operasjoner og fått flere aksepterte diagnoser,når det bare sto fibromyalgi der var alt mye mer komplisert. Last Edited By: eli58 05/25/07 08:38. Edited 1 time.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Allis61		#19	[url]	[-]
Administrator Posts: 6225 05/25/07 08:32 Alice Norway	Berit - noen ganger er det noe tull med kopiere/lime-funksjonen. Den klarer bare ta med ett avsnitt av gangen. Prøv å lim det inn i et dokument først, og kopier det derfra, eller ta ett og ett avsnitt av gangen og lim inn. Kanskje det kan hjelpe deg. Nå venter jeg spent på å få lese diktet. (hvis ikke kan du prøve å maile el. PMe det til meg, så kan jeg prøve å poste for deg - alice@amnett.com) Last Edited By: Allis61 05/25/07 08:37. Edited 1 time.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Petronella53		#20	[url]	[-]
Posts: 2246 05/25/07 08:53 Tutti-Frutti	Last Edited By: Petronella53 03/23/08 18:45. Edited 1 time.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
beritso		#21	[url]	[-]
Posts: 1016 05/25/07 09:30 Fru Ugle	Hadde det bare vært så vel at alt kommer an på om man møter med et positivt sinn eller ei så er det jo bare å smile da ! Så enkelt er det ikke her ! Har alltid regnet meg som et velmenende og positivt menneske som alltid vil tro det beste om alle til det motsatte er bevist Når man møter opp med en slik innstilling og likevel blir mistenkeliggjort og kalt en løgner da gjør det noe med en! Tilliten til omverdenen får en alvorlig knekk og det forplanter seg til deler av privatlivet slikat jeg idag har problemer med å stole på andre - jeg tør nesten ikke tro at noen liker meg og vil meg vel. Det er meg, men sikkert også mange flere der ute ! Vet du mener det vel det du skriver, men merker jeg blir litt provosert av den bemerkninge om at det kommer an på ens egen holdning. Slik er ikke virkeligheten for mange av oss, dessverre Jeg har prøvd å lime og klippe diktet , men det går ikke! Skal prøve å sende det til deg, Alice. Drar om 15 min så vet ikke om jeg får lest mer! Berit S.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Allis61		#22	[url]	[-]
Administrator Posts: 6225 05/25/07 09:38 Alice Norway	Her er diktet fra Berit. Nydelig, og en flott beskrivelse av det nok mange opplever her. En Øde Øy Strandet på en øde øy Fordi de sviktet fordi de løy Jeg sendte en flaskepost, men fikk ikke svar Et døende bål er all varme jeg har En kjølig vind er min eneste venn Men hvor vil vinden min føre meg hen? For jeg kan så vidt huske synet av land Alt jeg ser er skremmende bølger på vann Var det jeg som seilte min egen sjø? Eller de som sendte meg hit for å dø? For nå har bålet mitt mistet sin glød Jeg ser ikke morgen, kun sol nedgang rød Vil jeg noen gang få se land igjen? Vil jeg noen gang få tilbake min venn? De forliste min båt og brakk mine årer De strandet meg her med rennende tårer Jeg kan ikke stoppe, en elv har det blitt Jeg drukner i sorgen min litt etter litt Jeg kan svømme, men veien er fryktelig lang Kan jeg gå igjennom det enda en gang? Hvis jeg drukner nå vil de felle en tåre? Og angre på at de brakk min åre? Ville de huske meg, ville minnet mitt vare? Jeg antar jeg aldri vil finne svaret Hvis jeg sank ned på dypet der blått blir sort Kunne lykkelige drømmer føre meg bort? Men da ville de aldri blitt mer enn drømmer De kan bli ekte hvis jeg bare svømmer Først må jeg svømme så langt jeg kan Og drukner jeg ikke, så når jeg vel land….. Last Edited By: Allis61 05/25/07 12:28. Edited 1 time.

Yuku free message boards

Hvordan har ditt møte med NAV vært?

Hvordan har ditt møte med NAV vært?