Tuttifrutt spurte meg for en stund siden litt om hvilke øvelser jeg gjør hos Brit Stuge. Tenkte at dette kunne
være av interesse for flere, så jeg poster et innlegg her om min erfaring med hennes behandlingsopplegg så langt. Jeg har gått hos henne siden februar.
Her er en beskrivelse av de øvelsene jeg gjør:
I terapimaster:
Med to smale slynger:
Seteløft: Ligger på ryggen med et bein i hver slynge, strammer setemusklene, fører bena sammen, løfter setet mot taket, sprer bena litt, samler dem, senker
setet.
Push ups: Står under terapimasteren med en hånd i hver slynge. Lener meg litt fremover og tar flere push ups etter hverandre.En annen variant er å lene seg
litt fremover, men uten å ta push ups. I stedet holder jeg denne posisjonen i 10 sek. Går så tilbake til utgangspunktet før jeg gjentar øvelsen.
Med en bred slynge:
Mage løft: Ligger på magen med begge bena i en bred slynge (slyngen rundt knærne) og en pøll under magen. Står på underarmene. Løfter magen opp og holder i 10
sek.
Side løft: Ligger på siden med begge bena inne i slyngen (ca ved knærne). Så løfter jeg setet litt opp mot taket.
Knebøy
Tidligere har jeg også gjort:
Innside lår: Ligger på siden med det øverste benet i en bred slynge. Løfter det underste benet opp til slyngen.
Uten terapimaster:
Medius trening: Ligger på siden med strake ben. Løfter det øverste benet opp mot taket.
Men disse øvelsene har nå blitt så lette at Brit sa jeg kunne kutte dem ut.
Men Brit har sagt at i mitt tilfelle er det ikke treningen som er det viktigste. Jeg er allerede ganske sterk og har god kontroll på den stabiliserende
muskulaturen (har trent i terapimaster i 3.5 år). Hun tror heller problemet mitt er ugunstig bevegelses mønster kombinert med redsel for smertene som gjør at
jeg spenner meg og blir stiv i bevegelsene. Etter å ha undersøkt bekkenet mitt flere ganger har hun konkludert med at hun ikke tror det er noe fysisk galt med
det, dvs at det ikke er løst, slarkete eller låser seg i noen vesentlig grad. Hun tror at jeg opprinnelig hadde "løst" bekken under og rett etter
svangerskapet og at faktorene jeg nevnte over har bidratt til å opprettholde plagene.
Dette betyr ikke at hun tror at jeg innbiller meg ting eller at plagene er rent psykiske, men kroppens smertemekanismer er kompliserte. Hun sier at innen
smertemedisin er man i ferd med å gjennomgå et paradigmeskifte. Der man tidligere trodde at smerte nesten alltid måtte skyldes en vevsskade, har man i dag fått
mer innsikt i hvordan kroniske smerter (som kanskje opprinnelig hadde årsak i en skade) kan påvirke nervesystem og hjernen slik at bla redselen for smerte
opprettholder smerte.
Jeg vil understreke at hun mener at dette gjelder mitt tilfelle. Hun sier at hun ser en del forskjellige mønstre hos damer med bekkenløsning og at jeg passer
inn i ett av disse mønstrene. Andre kan ha problemer med kontakt med den stabiliserende muskulaturen og noen ha noe rent fysisk galt med bekkenet (selv om hun
mener at disse utgjør en liten gruppe).
Timene hos henne er ganske spesielle i forhold til hva jeg er vant til. Mesteparten av tiden går med til å snakke og til å plukke av meg en del uvaner jeg har
fått. Jeg har tidligere fått mange råd om hvordan jeg skal bevege meg: Bena samlet (særlig inn og ut av bil), riktig holdning (løft på brystbenet, skuldrene
ned, trekk skulderbladene sammen bak). Det at jeg går og tenker på dette hele tiden, gjør at jeg blir veldig anspent i bevegelsene. Derfor mener hun at jeg
heller skal legge vekt på å slappe av og ikke tenke så mye. Jeg hadde en veldig god opplevelse på dette området: Jeg har tidligere skydd lave, myke sofaer som
pesten fordi jeg har fått beskjed om at det verste jeg kan gjøre er å lene meg bakover i en slik. Jeg har heller sittet pinnestol på en skråpute. Brit sa jeg
kunne variere litt og godt lene meg litt bakover i sofaen som en avveksling. Jeg prøvde dette og så at jeg ikke fikk noe vondt av det. Så hadde jeg en god dag
og plutselig klarte jeg HELE DAGEN UTEN Å LEGGE MEG NED. Tidligere hadde jeg på det beste i løpet av mine 4 år med bekkenløsning klart maks 4 timer. Dette var
en utrolig god opplevelse. Når det er sagt, har jeg fremdeles dager der jeg er så dårlig at jeg må ligge hele dagen.
Enkelte nye instruksjoner har jeg likevel også fått. Hun er veldig opptatt av at jeg skal bøye hoftene og holde korsryggen rett når jeg bøyer meg. Dette trodde
jeg egentlig at jeg gjorde før jeg kom til henne, men det gjorde jeg vist ikke. En annen instruksjon jeg har fått er å gjøre baken bred når jeg sitter.
En annen ting vi snakker mye om er hvordan jeg bruker kroppen på dårlige dager. Hun prøver å overbevise meg om at jeg må tøye grensene og bevege meg litt mer
selv om jeg har vondt. Jeg syns det er vanskelig å følge disse rådene fordi jeg av erfaring vet at av og til skal det svært lite til før jeg går på en
skikkelig smell. Jeg merker også at jeg syns det er vanskelig å tro fult og helt på at det ikke er noe fysisk galt med bekkenet mitt.
Hun sier at hun ikke syns jeg skal prioritere trening på dårlige dager, men heller å gjøre dageligdagse ting. Dette er en befrielse å høre for meg som
tidligere trente 2-3 timer hver dag. Nå bruker jeg kreftene mine på hyggelige ting i stedet for å bruke opp alt overskuddet på treningen. Brit sier at hennes
behandlingsopplegg er mye mer enn bare øvelsene i terapimaster. Så langt er hennes erfaring at for de som har hatt bekkenløsing lenge er avlæring av ugusting
bevegelsesmønster er viktig del av behandlingsopplegget.
Jeg vil igjen understreke at disse rådene gjelder meg personlig og er ikke nødvendigvis overførbare til andre. For noen er det sikkert viktig med trening og
andre tenger kanskje å jobbe med riktig holdning osv.
Dersom andre har erfaring med Brit Stuges opplegg er jeg veldig interessert i å høre om det.
Mosken
