Yuku free message boards

Hei alle sammen!

Etter tips fra ergoterapeuten i Bydel Bjerke, og også fra en del her i ryggforeningen, søkte jeg for et par uker siden om en kommunal bolig sammen med min samboer.

Boligkontoret kom raskt på hjemmebesøk for å forklare hva som trengtes av dokumentasjon, hvor lang behandlingstid en slik sak har, hvor lang ventetid det normalt er på en bolig, og selvfølgelig for å se hvordan situasjonen er akkurat nå.

Saksbehandleren virket veldig negativ, og det virket på meg som om det å søke ville være bortkastet tid, men jeg gjorde det likevel, ettersom jeg ikke klarer å bo her med alle trappene lenger. Hver eneste gang jeg må gå i trappa ønsker jeg av hele mitt hjerte at det er den siste gangen jeg må gjøre det..

Så, på tirsdag i denne uken, fikk jeg telefon fra Bolig Bygg, og en hyggelig dame der fortalt meg at jeg hadde fått innvilget en 2-roms leilighet og at de akkurat nå hadde en ledig HC-lelighet på Romsås, og hun lurte på om jeg ville komme på visning torsdag denne uken.

Jeg ble så sjokkert at tårene bare rant og rant, og takket selvfølgelig ja til tilbudet om en visning.

Torsdag morgen troppet samboeren min og jeg opp på Romsås senter og fikk en omvisning i en 72 kvadratmeter stor tilpasset HC-leilighet i 7.etg med stor innglasset balkong.. Soverommet var så stort at man godt kunne delt det inn i tre rom, og rommene ville allikevel vært store, og alle dører var byttet ut med skyvedører. Det var ikke engang dørstokk ut til balkongen, og på kjøkkenet var kokeplater og stekeovn separate, slik at man godt kunne benytte seg av kokeplatene mens man sitter i en rullestol.

Vi ble overveldet, og utrolig takknemlige, selvfølgelig.. Alt som skulle betales, var 6.400,- i månedlige fellesutgifter, og selvfølgelig skrive under en leiekontrakt på 5 år.

Hadde det ikke vært for at moren til samboeren min to dager før hadde kjøpt en leilighet for at vi skulle leie av henne, hadde vi sevfølgelig takket ja til leiligheten, men ettersom vi da allerede hadde funnet oss et nytt kryp-inn, fortalte jeg dette til den hyggelige damen fra Bolig Bygg, og fikk til gjengjeld noen gode råd om hvordan vi kunne få dekket ombyggingsutgifter som følge av min helsetilstand.

Jeg hadde aldri trodd at jeg ville få innvilget en kommunal bolig, og ihvertfall ikke at det ville gå så fort, men de hadde tydeligvis sett alvoret i situasjonen og skjønt at det hastet.

Grunnen til at "svigermor" kjøpte leilighet til/for oss, var at hun ikke likte tanken på at hennes sønn skulle bo i en kommunal bolig og "skylde staten noe".. Jeg er utrolig takknemlig overfor henne, og gleder meg over tanken på at noen andre nå kan få god hjelp og et nytt sted å bo raskere ved at jeg takket nei til leiligheten.

Tenkte bare å dele solskinnshistorien med dere og vise at det, selv i Oslo, nytter! Det finnes hjelp å få selv her!! Ikke gi opp!!!

Stor klem fra Marianne!
PS! Det er litt ironisk at leiligheten "svigermor" har kjøpt også ligger på Romsås...