Les også her: Artikkel om senesykdommer
Nakke- og skuldersmerter
- Uhensiktsmessige og låste arbeidsstillinger kan føre til vedvarende spenninger i nakkemuskulaturen - noe som igjen kan føre til konstante knugende og trykkende smerter, sier Bo Veiersted. - Disse smertene blir ofte enda mer intense når man bruker armene. Mange skjermarbeidere klager også over stiv nakkemuskulatur med mange ømme punkter. Årsaken til dette kan være vedvarende bruk av nakkemusklene, dels for å stabilisere hodet, dels for å stabilisere skulderen når man bruker armen. For hver gang man bruker armene, aktiviseres nakkemusklene. Av den grunn er det helt påkrevet å ha støtte for armene når du jobber med skjermarbeid, påpeker Veiersted. - Da avlaster du samtidig nakkemusklene. En annen vanlig lidelse som kan oppstå ved skjermarbeid er senebetennelse i skulderen. Denne betennelsen fører gjerne til smertefulle skuldre som forverres ved armbruk. Av og til kan det gjøre så vondt at det nesten er umulig å løfte armen opp fra bordplaten. Ved en kraftig senebetennelse vil man også få smerter når man utfører en såkalt «smertebue». Med dette menes at man hever strak arm langsomt ut fra kroppen i en bue til den kommer over hodehøyde. Da kan du føle sterke smerter helt til armen er kommer over hodehøyde. Først da slutter det å gjøre vondt. Du kan gjøre denne testen på egen hånd. Hev armen langsom og kjenn etter. Gjør det vondt, er det sannsynligvis tale om senebetennelse i skulderen. En annen måte å teste dette ut på er å kjenne etter om det føles ømt når du trykker på skulderen eller på området rett overfor skulderleddet.
Smerter i arm og hånd
- En tredje smertetilstand er det som populært går under benevnelsen «tennisalbue». Dette er en irritasjonstilstand på yttersiden av albuen som kan føre til lokale smerter med utstråling ned i armene. Smerten kan av og til være så intens at det kan være vanskelig å løfte en full melkekartong opp fra bordet. Tennisalbue kan komme av plutselige overanstrengelser eller vedvarende bruk av musklene i underarmen; for eksempel ved kortvarige intensive belastninger på en dataarbeidsplass hvor man bruker musen feil. Så har vi den tilstanden som kanskje fremfor alt forbindes med «musearm», nemlig senebetennelse i underarmen. De som er rammet av denne lidelsen, får ømme og smertefulle muskler og sener i underarmen. Smertene forsterkes når man bruker hånden. Av og til kan det i tillegg komme hevelser og ømhet på stedet under senebetennelsen. Tilstanden kommer gjerne av langvarig og vedvarende muskelbruk og ved ensidig, gjentatte arbeid med hendene. Den siste tilstanden er «karpal tunnel syndrom» som kommer på grunn av avklemming av en nerve i håndleddet. Denne lidelsen gir seg utslag i følelsesforstyrrelser og smerter i hånden. Mange får også en prikkende, stikkende følelse i den halvdelen av hånden som går ut mot tommelfingeren. Symptomene kommer ofte nattestid. Lidelsen skyldes en vevsirritasjon i håndleddet som kommer av kraftfulle og vedvarende belastninger med påfølgende trykk på karpalnerven. Har du utviklet denne lidelsen, hjelper det ofte å ryste håndleddet. Operasjon kan være nødvendig
Variasjon er viktig
- For å kunne forebygge muskelplager, er det viktig å kjenne til symptomene og være oppmerksom på dem så tidlig som mulig, sier Bo Veiersted. - Da kan du forebygge at tilstanden forverrer seg. Gode forebyggende tiltak er å ta hyppige pauser samt å reise seg opp og/eller forandre sittestilling. Dette kan redusere de vedvarende belastningene på muskulaturen. Det er også en fordel om du utfører regelmessige tøyningsøvelser, ryster armene, skifter fra høyre til venstre arm når du bruker musa og/eller plasserer tastatur og mus på forskjellige steder på skrivebordet. I det hele tatt innfører variasjoner i arbeidet. Sørg for å ha underarmen hvilende på skrivebordet når du bruker datamusen. Da unngår du en vedvarende muskelbelastning i hele armen. Nyere forskning viser dessuten at det ofte kan være en fordel å bruke en mus med håndtak. Da oppnår man at hånden holdes vertikal når man gir kommandoer, noe som fører til mindre belastninger på arm og skuldre. Det finnes også mus som er skråstilt. Et annet råd for å forebygge «musearm» er å lære seg funksjonstastene på tastaturet og bruke disse i stedet for datamusen.
Hvis disse tiltakene ikke hjelper i løpet av relativt kort tid, bør du rådføre deg med lege, enten den faste legen din eller bedriftslegen, hvis det finnes en slik på din arbeidsplass. Det finnes mange forskjellige behandlingsformer, alt fra muskelavslappende preparater via fysikalsk behandling til sykemelding. Legen eller fysioterapeuten kan også gi deg instruksjoner om gode øvelser som du kan utføre selv, hjemme og på jobben.
Norway
takk Eli
