Hvis du ikke hadde hatt smerter, ville du...

RSS
Email

0 Kudo

Author	Comment
Spinvill	Hvis du ikke hadde hatt smerter, ville du...		Lead	[-]
Posts: 146 12/22/07 23:39	Tags : None ...kunnet leve et "normalt" liv da, eller er plagene dine i veien for dette rent praktisk også? Hvis det siste er tilfellet, på hvilken måte? NB. Dette er et oppriktig spørsmål!
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Roarboy		#1	[url]	[-]
Posts: 4 12/22/07 23:40	Mine smerter er ikke i veien for mitt liv det er snakk om å prioritere
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
eli58		#2	[url]	[-]
Administrator Posts: 5735 12/23/07 00:04	Jepp da hadde jeg vært i jobb, ikke i barnehagen som jeg har jobbet i men i noe lettere, har dårlig kraft og funksjon i hendene så selv uten smerter der måtte det vært noe fysisk lett arbeid. Hadde jej vært smertefri i ryggen hadde jeg kunne sitte mer enn jeg kan nå, så valgmulighetene for jobb hadde vært større.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Astrid66		#3	[url]	[-]
Posts: 4872 12/23/07 00:22 Norsk Moderator	Jeg prøver å leve så mye som mulig det livet jeg har nå. Livet mitt er smerter. Livet mitt ville hatt en helt annen hverdag, fritid, aktiviteter, hobbyer, venner, jobb.................... ja, masse ville vært annerledes uten smerter. Samtidig har smertene gitt meg en erfaring, jeg ellers aldri ville hatt. Denne erfaringen har jeg med meg hele veien, smertene kan på den måten ha gjort meg til et bedre menneske, med andre refleksjoner og ballast. Jeg er optimist og velger å se på hva jeg får fordi jeg må leve som jeg gjør - og det er mye. Noen ganger er jeg ikke i det optimistiske hjørnet, da kan jeg tenke på alt hva jeg ikke har, får, får gjort.......... Det er ikke gode dager. Håpet og drømmen om mindre smerter og økt funksjonsnivå slipper jeg aldri. Uten smerter ville jeg godt meg en deilig lang skitur i morgen. Tenk en lillejuleaften i kalrt kaldt vær, stille skog, suset av ski og stavtak, knirkingen i snøen. Jeg ville i går tatt runden og ønsket god jule til alle kollegaene mine, reist hjem til et hus jeg hadde vasket selv, til julekaker jeg hadde bakt, handlet inn julemat i butikken selv. Kanskje hadde jeg stått og strøket duker nå? Kanskje angret over at jeg tok den siste akevitten på julebordet forrige helg....?? Jeg ville hatt mer penger på kontoen å kjøpe julegaver for og jeg ville gått rundt i butikker å kjøpt dem inn selv. (Jeg er ikke i jobb, har ikke kollegaer, ingen julebord, handler ikke mat, stryker ikke, får trygd ikke lønn...) ............... Jeg ville altså ha vært mer stressa, antakelig vært sliten nå, hatt for store ambisjoner, gitt dyrere gaver, som antakelig ikke hadde gitt gladere mottakere, jeg ville hatt mindre tid med ungene mine, antakelig ikke evnen til å leve i nuet og se de små gledene slik jeg evner nå? Tror det er viktig å ikke leve på vent... Prøve å leve mest mulig ut fra livet slik det er akkurat nå. Jeg er flink til å leve med smerter, når jeg ser at jeg setter pris på det jeg har. Det er livskunst sa en prest til meg en gang han spurte om hvordan jeg hadde det når han forsto hvordan det stod til meg helsa mi. Jeg er ikke kristen, men det var en god tilbakemelding å få. Jeg tror vi er mange livskunstnere her på Forumet. Jeg lever godt uten mye av det jeg ramset opp under hva ville jeg gjort uten smerter. Men den skituren de andre i familien skal ha i morgen, den ville jeg gitt utrolig mye for å blitt med på............... Var det egentlig dette du spurte om? *Astrid* www.lunestad.com
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Spinvill		#4	[url]	[-]
Posts: 146 12/23/07 06:34	Jeg tror ikke at livet hadde vært som det er nå hvis vi ikke hadde hatt smerter, på den annen side så er det kanskje en trøst å vite at på før det tidspunktet en ble syk så var en yngre, aktivitetsnivået da var kanskje høyere enn det vi hadde hatt nå uansett. Tror ikke jeg hadde hatt så mye fart i kroppen nå for å si det sånn. Dessuten så velger en alltid å huske seg selv som en mye mer aktiv person enn det man faktisk var. Nå så setter vi så mye mer pris på de tingene en gjorde før, så en ser seg selv gjøre dette hele tiden. Ikke vet jeg, kanskje jeg hadde vært en skikkelig sofaslave da! Det var egentlig ikke noe "rett" svar på spørsmålet mitt, men det slo meg at veldig mange kanskje ville hatt en bedre livskvalitet og vært i jobb hvis de ikke hadde hatt smerter. Personlig er det ikke et mål i seg selv å klare meg uten smertestillende hvis det gjør at jeg kan leve noenlunde "normalt". Ser at det er mange som ikke ønsker å bruke noe særlig smertestillende, og antar det er pga. av langtidsbivirkninger? Jeg er klar over at det vil være en del begrensninger nå for at tilstanden ikke skal bli mye verre, men det er helt greit faktisk. Jeg har fått prøvd og gjort det meste mens jeg var frisk nok til det, så målet mitt er bare å få være der for familien min og venner, og å kunne være noe i jobb. Akkurat nå så hadde det ikke gått, jeg humper rundt og ting sitter ikke helt på plass, men jeg håper at dette skal ordne seg med tid eller operasjon.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Petronella53		#5	[url]	[-]
Posts: 2576 12/23/07 13:22	Last Edited By: Petronella53 03/24/08 18:01. Edited 1 time.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
eli58		#6	[url]	[-]
Administrator Posts: 5735 12/23/07 14:18	Og hva er et "normalt" liv? det livet jeg lever er normalt for meg nå, om noen år så kan det være noe annet. Jeg ser ikke på meg selv som syk, men en som har litt mere plager og vondter enn andre Godt sagt Petronella
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
nikka8		#7	[url]	[-]
Posts: 1487 12/23/07 20:26 Supermommo	Må si meg enig med Petronella jeg også. Godt sakt.
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Hilde		#8	[url]	[-]
Posts: 288 12/24/07 13:59	Jeg hadde nok vært i 100% jobb som tilsvarer den utdannelsen jeg har (nå i 50% der jeg ikke fullt ut får utnytte utdannelsen), det ville nok vært hovedforskjellen i forhold til arbeid. Men ellers tror jeg kanskje ikke at livskvaliteten min hadde vært noe bedre enn den er i dag? I dag setter jeg pris på hver eneste dag jeg har, og de gode dagene blir enda mer verdsatt hos meg kanskje enn hos "friske" personer..??.. Vi har skrevet noe før på dette forumet om livskvalitet og sykdom. Dersom jeg hadde vært helt "frisk" så hadde jeg kanskje jaget rundt som alle andre, og kanskje uten tid til verken familie eller venner. Reist på flotte ferier, jobbet mer for å tjene mer penger, til å bruke på enda dyrere ferier, osv, osv, uten tanke på hva som er viktig i livet.... (Jeg håper jo ikke det da, jeg håper og tror at jeg, som den personen jeg er i dag, også hadde vært den samme selv om jeg hadde vært frisk, men kanskje får sykdom oss til å tenke mer over livet..??..) Jeg er litt glad i ulike sitater og her får dere et i den anledning: "Misunn ikke den andres gleder, for du kjenner ikke hans sorger". Så om vi ser friske personer rundt oss som ser ut til å ha et "vellykka" liv; du aner ikke hva de strir med i sitt indre! Ha en fin julefeiring med disse kloke ordene: "Det er ikke pakker og mat som er best Det er ikke gløggen som varmer mest Men ein ting man ikke kan ta i Tanken på dem man er glad i"
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Spinvill		#9	[url]	[-]
Posts: 146 12/25/07 15:25	Normalt liv for meg er med smerter. Det er noen smerter som er helt greie, det er de som tar for mye plass og det er de som gjør at du ikke vil leve i det hele tatt. Jeg aksepterer ikke å ha smerter som er mer enn greie. Dette kan jeg oppnå med riktig smertebehandling, fordi bevegligheten min er rimelig grei. Bruke hjelpemidler i form av tilrettelegging praktisk og ikke jobbe 100 %, har jeg brukt lang tid på å innse, men at jeg ikke skal være i jobb eller kunne være tilstede for familie og venner pga. smerter er ikke greit. Nå kan jeg bare ta utgangspunkt i hvordan ting har vært til nå. Jeg er ikke klar for å gi opp håpet om dette, for min situasjon så kan jeg ikke skjønne at det ikke skal la seg gjøre. Er jeg naiv? Ærlige svar til det grusomme taes med fatning. Fyr løs!!!
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
BELL		#10	[url]	[-]
Posts: 2267 12/25/07 19:45 Surrehue Norway	Jeg synes ikke du skal gi deg med at smertene skal være så store, hvis det finnes hjelp å få, bør du får den! Alle sier vi skal ha ett liv, ja ett liv.. det betyr at vi skal ha tid og overskudd til familie og noe sosialt liv. Mange er berøvet dette, og har innsett og lært seg å leve med så store smerter, men menneskelig er det ikke. Min lege sier at: hvis du blir utslitt av å jobbe, skal du ikke "måtte" jobbe Nav her sier det samme, det viktigste for dem er at du skal være istand til å ta deg av unger, hus og opprettholde ett sosialt liv. Jeg har muligens ikke så store smerter som du nå gir uttrykk for, Spinvill, men har problemer med, over tid, å klare både jobb og familie og annet sosialt. Og møter forståelse for det, heldigvis. Bruk det du har igjen av krefter, og ikke gi opp om det tar tid, prøv å finne måter å lete smerter på til du får hjelp av legene,
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Spinvill		#11	[url]	[-]
Posts: 146 12/26/07 07:31	Du sier mye lurt Bell, kloke ord som gir trygghet. Takk. Jeg er nok en person som har håp, kanskje til det naive, men gir ikke opp muligheten til å leve det livet jeg ønsker meg.Akkurat nå er den drømmen ganske langt unna, smertene er grusomme uten sterk smertelindring, og jeg er ikke akkurat så mobil, men det velger jeg å tro skal kunne gjøres noe med eller endre seg. Jeg kjenner jeg får helt vondt inni meg når jeg tenker på at det kanskje ikke gjør det... Kanskje det er et ønske som på sikt ikke er bra for meg fysisk å gjenoppta jobb og leve som før i det minste, men jeg gjør det med åpne øyne, og er klar over konsekvensene. Jobbe og være aktiv med riktig smertebehandling, riktig smertebehandling er neurotin og opioder, og desse medesinene kommer ikke uten bakdeler. De vil jo også gjøre at jeg overser endel av det kroppen sier i fra om med smerter, og mulig gir den en større slitasje. Jeg klarer likevel ikke å la være å tenke på at når man har kroniske smerter, så må noen av de være smerter som aldri slår seg av selv om "faren" er over. Hva slags tanker har du/dere om dette?
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
jone54		#12	[url]	[-]
Posts: 553 03/24/08 18:10 Donuts Norway	Jeg er nok en av de som blir frustrert når jeg ikke kan være med på ting som før.Før var jeg med guttungen på klatre turer og lign.Det orker jeg ikke mere.Lekeland i dag måtte jeg bare sitte å se på.Var kos å være med da og se på barna,men før var jeg med å lekte.Men er så opptimist at jeg håper det blir bedre igjen
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post
Hilde	Hvis du ikke hadde hatt smerter, ville du...	#13	[url]	[-]
Posts: 288 03/24/08 19:43	Jeg har skrevet litt om dette tidligere, men såg at spørsmålet på nytt har dukket opp. Så tenkte jeg litt over det igjen og det resulterte i: "Nei, det spørsmålet vil jeg ikke ta opp til vurdering igjen. For hvorfor dvele med det man i dag ikke kan gjøre, i stedet for å konsentrere seg om det man KAN gjøre. Jeg tror at man ved å fokusere på det man "mister" i stedet for å fokusere på det man kan, ja da psyker man seg selv ned litt. Men å ha håp om å bli bedre; ja det har man jo alltid. Jeg har håpet om en smertefri og flott dag hver morgen jeg våkner jeg
Interact My Recent Posts Message Me Connection Invite Blocking Ignore User's Posts Report Post

<< Previous Topic Next Topic >>

Yuku free message boards

Hvis du ikke hadde hatt smerter, ville du...

Hvis du ikke hadde hatt smerter, ville du...

Quick Reply