Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan ukene har vært etter at jeg startet på Prednisolon. Kort oppsummert har jeg hatt vedvarende økning av smerter i
ledd (sitter hovedsaklig i senefestene) det siste året (mer informasjon her: Presentasjon) inntil for 2 uker sider. Da holdt jeg på å bli gal av smerter og
hadde store problemer med bevegelse og søvn. Legen min spurte om jeg ønsket å teste Prednisolon, og det sa jeg ja til.
Samme dag som jeg hadde tatt første dose (20mg) kjente jeg allerede at jeg ble bedre på kvelden (som vanligvis er verst). Det fulgte opp med endelig ei god natts søvn og en nesten helt smertefri dag dagen etter. Jeg fortsatte med dosen på 20mg i 6 dager. Da snakket jeg med legen og da hun hørte at dette virket, så fikk jeg beskjed om å øke dosen til 30mg. Men da jeg etter å telt opp hvor mange tabletter jeg hadde igjen, måtte jeg gå ned til 25mg etter 7dager slik at jeg hadde nok til jeg skal til legen igjen over påske.
Kortisonen har så langt nærmest gitt meg livet tilbake igjen. Jeg fungerer fysisk nærmest slik jeg var før jeg fikk disse smertene. Dette er ikke bare bra, fordi jeg dermed (naturlig nok) presser meg selv fysisk mye mer enn hva jeg gjorde da jeg kjente smertene. Det gjør at jeg noen dager med mye fysisk aktivitet (jeg trener hund aktivt flere dager i uka) så slår smerter gjennom, men det er likevel langt fra på det nivået som før. Jeg har imidlertid merket mer muskelsmerter nå enn tidligere.
Men det er andre bivirkninger av Prednisolonen som jeg har kjent disse ukene som har vært tildels ubehagelige;
- Kjappe humørskifter; nærmest fra depresjon/aggresjon til ekstremt høystemt (dette kan skifte flere ganger i løpet av en dag når det dukker opp).
- Uro og "maur" i kroppen. Noen ganger så føler jeg meg så urolig og rastløs at jeg holder på å gå på veggene!
- Hjerteklapp; hjertet slår lynkjapt, kommer ofte sammen med uroen
- Noen ganger føler jeg meg bare veldig uggen i hele kroppen, et generelt ubehag.
Jeg har ikke (så langt) merket noe til vannansamlinger/vektøkning/uren hud etc. Men det er kanskje tidlig?
Jeg sitter med en følelse av "damned if you do, damned if you don't" etter jeg startet med kortisonen. Det hjelper meg helt klart på smertene, men samtidig så presser jeg meg mye mer uten å vite hvilke konsekvenser det kan få i lengden (bortsett fra at jeg da får smerte i noen ledd og muskler). Jeg har jo så langt ingen diagnose og vet jo ikke hva som feiler meg. Sånn sett er det "skummelt" å sette immunforsvaret (og dermed smertene) ut av spill. Men det er sannelig deilig å kunne fungere fysisk igjen!
Skal til legen igjen rett over påske, og får da forhåpentligvis mer informasjon om det er sendt henvisninger til en skikkelig utredning for meg. Men er da usikker på hva jeg skal gjøre videre med Prednisolonen. All informasjon sier at jeg bør gå ned på dosene, fordi lang tids bruk gir ganske ugne bivirkninger. Noen tanker??
Krissi
Samme dag som jeg hadde tatt første dose (20mg) kjente jeg allerede at jeg ble bedre på kvelden (som vanligvis er verst). Det fulgte opp med endelig ei god natts søvn og en nesten helt smertefri dag dagen etter. Jeg fortsatte med dosen på 20mg i 6 dager. Da snakket jeg med legen og da hun hørte at dette virket, så fikk jeg beskjed om å øke dosen til 30mg. Men da jeg etter å telt opp hvor mange tabletter jeg hadde igjen, måtte jeg gå ned til 25mg etter 7dager slik at jeg hadde nok til jeg skal til legen igjen over påske.
Kortisonen har så langt nærmest gitt meg livet tilbake igjen. Jeg fungerer fysisk nærmest slik jeg var før jeg fikk disse smertene. Dette er ikke bare bra, fordi jeg dermed (naturlig nok) presser meg selv fysisk mye mer enn hva jeg gjorde da jeg kjente smertene. Det gjør at jeg noen dager med mye fysisk aktivitet (jeg trener hund aktivt flere dager i uka) så slår smerter gjennom, men det er likevel langt fra på det nivået som før. Jeg har imidlertid merket mer muskelsmerter nå enn tidligere.
Men det er andre bivirkninger av Prednisolonen som jeg har kjent disse ukene som har vært tildels ubehagelige;
- Kjappe humørskifter; nærmest fra depresjon/aggresjon til ekstremt høystemt (dette kan skifte flere ganger i løpet av en dag når det dukker opp).
- Uro og "maur" i kroppen. Noen ganger så føler jeg meg så urolig og rastløs at jeg holder på å gå på veggene!
- Hjerteklapp; hjertet slår lynkjapt, kommer ofte sammen med uroen
- Noen ganger føler jeg meg bare veldig uggen i hele kroppen, et generelt ubehag.
Jeg har ikke (så langt) merket noe til vannansamlinger/vektøkning/uren hud etc. Men det er kanskje tidlig?
Jeg sitter med en følelse av "damned if you do, damned if you don't" etter jeg startet med kortisonen. Det hjelper meg helt klart på smertene, men samtidig så presser jeg meg mye mer uten å vite hvilke konsekvenser det kan få i lengden (bortsett fra at jeg da får smerte i noen ledd og muskler). Jeg har jo så langt ingen diagnose og vet jo ikke hva som feiler meg. Sånn sett er det "skummelt" å sette immunforsvaret (og dermed smertene) ut av spill. Men det er sannelig deilig å kunne fungere fysisk igjen!
Skal til legen igjen rett over påske, og får da forhåpentligvis mer informasjon om det er sendt henvisninger til en skikkelig utredning for meg. Men er da usikker på hva jeg skal gjøre videre med Prednisolonen. All informasjon sier at jeg bør gå ned på dosene, fordi lang tids bruk gir ganske ugne bivirkninger. Noen tanker??
Krissi
hehe.
).
! Men som andre her sier, må du trappe ned langsomt så du kan
ikke bare slutte. Ring legen din du
