Navnetradisjon
http://www.genealogi.se/norgart1.htmInntil omtrent siste århundreskifte var navnetradisjonen på landet slik at et barn i tillegg til fornavn fikk farens navn med endelsen -sen/søn/son, eventuelt datter/dotter. Dessuten ble navnet til gården eller plassen barnet bodde på føyd til. Et komplett "navn" vil derfor være for eksempel Anne Nilsdotter Berg. Dersom familien flyttet fra Berg til Holm ble navnet endret til Anne Nilsdotter Holm. Derfor kan en si at det siste leddet Berg/Holm var like mye som en adresse å regne. Om Anne giftet seg med Anders Hansson (på garden) Mo og de fikk en sønn ville han få navnet Hans Andersson Mo etter farfaren.
Oppkalling av fornavn ble strengt fulgt i deler av de mest tradisjonsbundne innlandsstrøkene. Sønn nummer to måtte etter samme regler kalles Nils Andersson Mo, etter morfaren.Personer med faste slektsnavn, navn som ikke endret seg med bosted, hørte til i de øverste sosiale sjikt, som embetsmenn og byborgere. Disse navnene skriver seg langt tilbake i tid og stammer ofte fra Danmark/Tyskland.I byene var navneskikken annerledes for folk flest. Dersom Nils Andersen Mo flyttet til Stavanger ville han bli hetende Nils Andersen. Kone og barn til Nils ville også bli skrevet for Andersen. Det samme ville skje for Liv Andersdatter Mo, en søster av Nils som kom for å bo med dem i byen. Hun ble Liv Andersen. Det hendte at Nils og Liv tok Mo-navnet med seg og brukte det som fast slektsnavn i byen. Dette ble mer og mer vanlig både i bygd og by fra slutten av attenhundretallet og utover i vårt eget århundre. Derfor har svært mange nordmenn gårds-/husmannsplassnavn som etternavn i dag.
Et stedsnavn eller "adresse" på landet som tidligere hadde nokså skiftende tilhørighet til de som bodde der, har således gått over til å bli et fast slektsnavn for etterslekta til de som var beboere i tiårene rundt år 1900. En kan regne at faste slektsnavn for folk utenom embetsmannsslektene har vært i bruk minst siden 1920-tallet. Det gjelder både gårds-/husmannsplassnavn og -sen/-søn/-son-navn, men enkelte av disse navnene, brukt som faste slektsnavn, går likevel tilbake til midten av 1800-tallet.
Norway
